Industrialiseringen.
Nøyaktig når industrialiseringen av eldreomsorgen begynte er vanskelig for oss på golvet å si nøyaktig. Den kom snikende og hverdagslig. Først til hjemmetjenestene, og etterhvert inn i sykehjemmene. Rett før millenniumskiftet er ett like godt og omtrentlig annslag som noe.
Det har noe å gjøre med morgenstellet. Det som alltid var ferdig til kl.9.00 som dro ut lenger og lenger. Det har noe å gjøre med turene som ble færre og færre fordi morgenstellene dro ut.
Det har noe å gjøre med at før kom beboerne haltende inn døra selv, mens de nå kom på bårer med kanyler, stomier, katètere og slanger stikkende ut både her og der. Og demente som kom hylende og skrikende inn dørene i mot sin egen vilje i stadig større grad.
Kompetansen var adekvat til å begynne med, men etterhvert begynnte tilogmed selveste tilsynslegen å bli usikker på om dette egentlig var forsvarlig. Sykepleierne gjorde sitt beste for å framstå som sikre i sitt fag, og hjelpepleierne var irriterte fordi sykepleierne ikke hjalp så mye til i morgenstellene som før. Det ble mindre og mindre av det enkle og greie.
Da nattevaktene ble bedt om å begynne med å stryke klær og vaske golv, og dagvaktene sluttet å ha utloddning til inntekt for minibussen, som det aldri lenger var tid til å bruke likevel, da gikk det med ett klart opp for oss hva som hadde skjedd. Vi var blitt grundig lurt. Tynt til siste dråpe.
Bemanningen var jo den samme som den alltid hadde vært, men oppgavene hadde vokst oss over hodet. Det ble som å prøve å øse en båt som lakk inn vann fortere enn vi fikk øst det ut igjen. En dugnad som varte og varte, år etter år.
Heftige perioder hadde det alltid vært, men de var gjerne knyttet til vanskelige enkeltmennesker. Det ble alltid rolig igjen etter en tid og man tok seg inn igjen. Kom til krefter. De rolige periodene ble færre og færre, for til slutt å forsvinne helt.
Mange i eldreomsorgen er nå fryktelig trette, og advarer sine døtre i mot å gå samme veien som dem selv. Du skal ikke se bort i fra at mødrenes advarsler vil veie mye tyngre for døtrenes valg, enn noen offentlig kampanje for å lede de unge inn i kommunal ansettelse.
Det eneste jeg kan si sikkert er at på feltet eldreomsorg er det likt uansett hvem som sitter i regjering og kommunestyre. Skipet synker, og kapteinen nekter for at det skjer. Men mannskapet har forstått det.
LOGG INN
