En for makta grei nødløsning på at ungdommen skyr unna helsevesenet i landet vårt, er det at Norske lønns-og-arbeidsforhold i de hvitkleddes sektor likevel kan virke fristende på helsearbeidere i ett U-land.Dersom U-landenes helsefolk i tillegg er kulørte i huden, kan dessuten det at disse stakkars fattige landene tappes for kompetanse bli "solgt" til "the public" i Norge som "antirasisme" og ren idealisme fra Norges side.Jeg har selv jobbet med alle slags kulturer på min arbeidsplass. Det er berikende og interessant. Ikke minst festene utenfor arbeidstiden, med mye spennende mat og drikke, var kjekke.
Felleskjøpet?
På det meste var vi 32 forskjellige nasjoner samlet på jobb, fra alle 5 verdensdelene.
Jeg vil våge den påstand at limet som holdt denne maurtua av forskjellige tungemål sammen i en effektiv enhet, var kjernen av norske arbeidere på golvet. Mennesker som kanskje ikke har de respekterte/akademiske titlene, men som kan med folk og ordner opp i problemer selvstendig.Hvor stor eller liten denne kjernen av innfødte må være før vi når kritisk masse og arbeidsgruppa blir ineffektiv, vil vi nok aldri få svar på. Å søke sannheten i denne sammenhengen vil nok bli avskrevet som påstått rasisme, fordi "noen" ikke ønsker fakta på bordet.Jeg synes synd på U-landene. De skal klare seg uten helsevesen, fordi vi i Norge skal berge sentralbanksrenta ved å holde helsevesenets lønninger på 1950-tallsnivå til evig tid.Nei det er ingen grunn til begeistring.