Forsker Runar Døving står på barrikadene om dagen. Fra å ha tatt
doktorgraden i 2002 på "
Mat som totalt sosialt fenomen. Noen eksempler med utgangspunkt i Torsvik", er det nå
mannens situasjon som står i fokus. Fint det, Døving.
La oss ikke dvele ved pinligheter som at han ønsker å
kaste kvinnen ut av hjemmet, slike spissformuleringer kan være nødvendig for å få til en debatt. F.eks. rundt middagsbordet mens man nyter sitt daglige totalt sosiale fenomen.
Noe som jeg derimot oppfatter som en genuin
mening hos Døving, er imidlertid argumentene rundt abort. Mannen skal bli part i abortspørsmålet, ved at den som har lyst på barnet skal ha det avgjørende ordet. Døvings kamerat har nemlig fem aborter bak seg,
selv om han ville ha alle barna. Vi får være glade på kompisens vegne at Døving ikke hang ham ut med navn og bilde, også.
Nå vet jeg ikke hvordan det er i Torsvik, men i landet forøvrig er det ikke slik at man aborterer barn. Man aborterer embryo, noe som per norsk lovs definisjon ikke er et menneske men noe vi velger å ikke gi menneskeverd. Dersom Døving ønsker å utfordre loven på dette punkt, bør han si det. Ettersom han
ikke gjør det legger jeg til grunn at han er enig i definisjonene som ligger implisitt i lovverket.
Siden det som fjernes fra kvinnen ikke har menneskeverd, kan man applikere verdien om individets autonomi - i dette tilfellet kvinnens rett til å bestemme over sin egen kropp. Legg merke til at denne verdien må vike i det øyeblikket fosteret får menneskeverd, men som nevnt er det jo ikke det Døving agiterer for. Nei, hans krav er at mannen skal kunne holde kvinnen som gissel inntil det har vokst frem noe inni henne som
har menneskeverd etter våre definisjoner. Snedig, ikke sant?
Men hvorfor stoppe der Døving? Bør ikke den som ønsker barn, få være den som velger om det skal brukes prevensjon eller ikke? Kanskje også få velge om hvorvidt man skal ha samleie overhodet? Jo mer man tenker over det, virker det også soleklart at det er den som har lyst på barn som skal få velge hva man skal ha til middag, hvor mye man skal spise og hva man skal snakke om under det sosiale fenomenet. Og da er vi jo
endelig inne på et tema som Døving presumptivt har peiling på.
LOGG INN
