Frykten for de andre
Autoritære høyrekrefters historie og framvekst har alltid vært koblet til frykten for "de andre". Man bruker skremselspropaganda om en ytre fiende for å legitimere rettighetsbrudd, konsolidering av makt og innstramminger i menneskers frihet. Det går slik en linje fra 1930-tallet til senere fascistiske diktaturer i Sør-Amerika og Sør-Europa via apartheidregimets framvekst i Sør-Afrika, til framveksten av apartheid i Israel og til Bush' sine terrorlover som senere har veltet innover også Europa. Utslagene går fra mildt til ekstremt, men tendensen og mekanismene er like. (http://venstresida.net/?q=node/280)

I dag er det ikke lenger jøder og kommunister som er den store trusselen. Det er muslimene det skremmes med i hytt og gevær. Nå skulle man tro det var vanskelig å skremme folk med muslimer og kommunister samtidig (opium for folket og alt det der), og med jøder og muslimer samtidig (med Israel/Palestina i minne), men mange høyreekstreme klarer å lage seg en retorikk som passer denne spagaten også. Sosialister blir gjennomgående presentert som "medløpere" eller evt. som "naive". I forhold til jødene er det nok større problemer. Mange "nye" høyreekstreme grupperinger er svært Israelvennlige, mens en del av de tradisjonelle nazistiske grupperingene forsøker å koble nytt muslimhat med den mer tradisjonelle troen på "jødebolsjevismen" og på den "sionistiske okkupasjonsregjeringen" ZOG. Samtidig er det også enkelte nazister som ikke blir med på muslimhetsen i særlig grad, nettopp på grunn av et overveldende hat mot jøder. Men disse siste er gjennomgående smågrupper uten politisk betydning i dag. De høyreekstreme og nyfascistiske partiene som har vokst seg store de siste tiårene, slik som Frihetspartiet i Østerrike, Sverigedemokratene, Vlaams Belang i Belgia, BNP i England etc. - har alle hengt seg på strategien med å konstruere fiendebilder av muslimer i og utenfor Europa i en klassisk "dem-mot-oss"-logikk. Øyvind Strømmen har gjort en god jobb med å avsløre disse grupperingene på nettstedet, og med boka Eurofascism
( www.eurofascism.info ). Sjekk også ut Svenske Expo ( www.expo.se ).

En annen ting denne gruppen partier har til felles er at de for ti år tilbake i mye større grad var dominert av åpne nynazister som marsjerte rundt i naziuniformer og som kommuniserte i stor grad med god gammeldags nazi-retorikk. De fleste av disse har nå byttet ut brunskjorta med blådressen, og endret retorikken vekk fra den klassiske nazismen, og over i en mer allmenn innvandrings- og muslimfiendtlig retning, hvor de driver og bygger opp en ny "stor fortelling" som en erstatning for den om jødene, jødebolsjevismen, "Sion vises protokoller" og jødenes onde plan om verdensherredømme.

Den store konspirasjonen
Den nye "store fortellingen" som nyfascistene forsøker å selge er historien om Eurabia. En stor muslimsk plan om å opprette "verdenskalifatet" gjennom først å ta over Europa gjennom en kombinasjon av maktutøvelse gjennom kontroll med oljen og en planlagt migrasjon til Europa. Andreas Malm gjennomgår i Klassekampen 29/3 i en lengre artikkel innholdet i fire av de sentrale bøkene i denne konspirasjonsteorien: Bruce Bawers «While Europe Slept - How Radical Islam is Destroying the West from Within», Bat Ye’ors «Eurabia - The Euro-Arab Axis», Walter Laqueurs «The Last Days of Europe - Epitaph for a Dying Continent» og Mark Steyns «America Alone - The End of the World as We Know It». Noe av det første man bør legge merke til er at disse teoriene, i forskjellige varianter og med forskjellig styrke, får gjenklang i langt større kretser enn er blitt jødeteoriene til del i etterkrigstiden.

Artikkelen er ikke på nett (om du ikke har atekst), så jeg skal bringe noen sitater her. Noe av det mest slående er i hvor stor grad argumentasjonen er bygget opp på en lang rekke små og større usannheter, eller som Malm uttrykker det ved å sitere en representant for svenske Sverigedemokraterna:

"Bøkenes metodologiske prinsipp sammenfaller snarere med følgende tommelfingerregel - formulert i 2006 av Mats Thuresson, daværende kommunestyrerepresentant for Sverigedemokraterna i Simrishamn - «man skal lyve så det høres troverdig ut».

Thuressons påstand var at «en million muslimer i Sverige lever på trygd, samtidig som man prøver å innbille fattige svensker at det ikke koster noe». I den nyliberale imperialismens tid, der velferdsstaten og muslimene er under angrep både diskursivt og reint fysisk, lyder det troverdig at en million muslimer lever på trygd og tærer på Sveriges ressurser. I virkeligheten har knapt en halv million av landets innbyggere bakgrunn fra muslimske kulturer, hvorav kanskje 100.000 praktiserer islam i en eller annen form; hvor mange av dem som «lever på trygd», er uvisst."

Malm siterer f.eks. noen utdrag fra Bawers bok - en forfatter som er blitt publisert både av Aftenposten, Minerva og Human Rights Service (sistnevnte er forøvrig en av de mest sentrale norske propagandakanalene for å spre muslimhets). Malm siterer fra Bawers beskrivelser av Sverige:

"I Stockholm reker muslimske ynglinger rundt, de kjeppjager ikke-muslimer fra svømmehallene, de «terroriserer skolene», «går til angrep på brannmenn og ambulanser». Og elsker å gå med t-skjorter der det står «2030: da tar vi over»."

«Mens Danmark gjorde store anstrengelser for å få bukt med problemene ved innvandring, gjorde Sverige ingenting - og strenet dermed rett inn i helvete. Kriminalstatistikken gjorde giganthopp hvert år, og antall gettoer økte i rasende fart.»

Den voksende muslimske befolkningen er «uproporsjonalt disponert for vold», og mordraten er nå «dobbelt så høy i Sverige som i USA». Mest rabiate er muslimene i Malmö - der er «voldtektshyppigheten fem eller seks ganger høyere enn i København, og antall barnevoldtekter er doblet på ti år»."

De fleste nordmenn (iallfall dem av oss som har vært i Sverige/Stockholm noen ganger) vil vel ikke helt kjenne seg igjen. Hva er sannheten? Vi gir igjen ordet til Andreas Malm:

"Men ingen jeg har snakket med, har noensinne sett en t-skjorte med påskriften «2030: da tar vi over». Mordraten i USA er fem ganger høyere enn i Sverige. Ikke-muslimer kastes ikke ut fra svenske svømmehaller av muslimer; derimot er det et faktum at to hijab-kledte muslimske kvinner som passet barna sine ved bassengkanten, ble kastet ut fra en svømmehall i Göteborg i 2005 av badevaktene (kommunen ble i februar i år dømt for etnisk diskriminering)."

...og slik kan man selvsagt fortsette. Jeg skal ikke gjengi hele Malms artikkel, men kan anbefale den - "Fienden midt iblant oss " - for den som vil sette seg mer inn i disse konspirasjonsteoriene. Artikkelen finnes som sagt ikke på nett, men man kan lese andre artikler av Malm som har mye av det samme innholdet på dn.se. Se f.eks.

De räddas revelj (om Bawer &Co): http://www.dn.se/DNet/jsp/polopoly.jsp?a=741816
Svar direkt (mer om Bawer): http://www.dn.se/DNet/jsp/polopoly.jsp?a=742320
Parti fobi (om Sverigedemokratene): http://www.dn.se/DNet/jsp/polopoly.jsp?d=2502&a=742692
Ser ni inte hatet? (om kritikk vs. hets): http://www.dn.se/DNet/jsp/polopoly.jsp?d=1058&a=752764

Antifascistiske religionskritikere?
Høyreekstremistene vet selvsagt at de står laglig til for hugg i forhold til beskyldninger om å være nettopp høyreekstremister. Derfor har de også lært seg at angrep er det beste forsvar. Ironisk nok er det nå få som er så kjappe med å "Hitle" debatten og beskylde sine motstandere for å være nazister og fascister som nettopp høyreekstreme. Slik kommer påstandene om at nazistene egentlig var sosialister. Hitler kalte som kjent partiet sitt for NSDAP - Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti og dette gir grobunn for en assosiasjon for folk som ikke ser på hva folk gjør, men heller på hva de kaller seg. Videre kommer de gjentatte parallellene mellom Islam og nazisme, og merkelappen "islamofascisme". Det finnes åpenbart ekstreme, konservative og sikkert også grupperinger som kan kalles "fascistiske" innen islam, men man nøyer seg sjelden med å reservere merkelappen for disse.

Man trekker ut rekker og rader av sitater fra Koranen for å vise hvor ekstremistisk Islam er (og dermed alle muslimer, for om de ikke er bokstavtro og enig i høyreekstremistenes korantolkninger, er de ikke "ekte" muslimer må vite). Det er kanskje på tide å minne om uttrykket "som fanden leser Bibelen"? Delvis sauses her islamhatet sammen med en generell religionskritikk, og kobler seg opp mot f.eks. Christopher Hitchens (som er blitt helt spinnvill på eldre dager), men også folk som Richard Dawkins (som stort sett er en fornuftig kar) misbrukes aktivt til helt andre formål enn det som var deres intensjon.

I det siste har likevel kritikken blitt ytterligere skjerpet. En generell religionskritikk er det ingenting galt med. Dersom den kobles opp mot prinsippet om å feie for egen dør først, kan det til og med virke dempende på islamofobien. Etterhvert har det likevel dukket opp en kritikk av Islam som hissig forsøker å påpeke at akkurat Islam er problemet, mens andre religioner (av ulike årsaker er mye mer fredsæle og ufarlige). Man kommer delvis med teologiske utleginger om hvordan det Nye Testamentet avløser det gamle og at det gamle da ikke teller, men i Koranen derimot må alt tas bokstavelig. (At dette ikke holder vann kan man enkelt se ved å kikke litt i "Guds lille brune" fra religionskritisk forlag på http://www.hedning.no/varer/boker/glb/fraGLBtilnettsidene.htm .) Delvis tillegger man religionen en betydning den ikke fortjener og avviser andre kulturelle, materielle og historiske årsaker til hvorfor mennesker og regioner er ulike. (Her kan man anbefale Kåre Lundens lynkurs på http://www.venstresida.net/site/img/Kare.Lunden.Religion.som.krigsarsak2... )

Nye tilskudd til 8. mars-toget?
Religion blir altså aktivt brukt som et skalkeskjul for å fremme en helt annen agenda - å øke frykten for "de andre". Likeledes er plutselig alle de mest reaksjonære og mannssjåvinistiske elementene i den vestlige debatten blitt feminister. I Norge er feminist et skjellsord blant disse, mens når det gjelder kvinners forhold i muslimske land har det tydeligvis våknet en ny rørende omsorg. Fremst blant de som bruker dette skalkeskjulet er f.eks. Hege Storhaug i "Human Rights Service". At hun også er fanget av Den Store Konspirasjonen om alle de skumle muslimene som kommer for å ta oss, kan vi kanskje lese ut av et intervju i Dagbladet fra 30/10 2006 hvor ingressen er: "Hege Storhaug (44) sier islamistene kommer for å ta oss. Da vil hun gjøre som motstandsmannen pappa: Dra på skauen."
( http://www.dagbladet.no/magasinet/2006/10/30/481245.html )

Det er få som klarer å holde ryggen rak i den vanvittige stormen som nyfascister, islamofober og generelt redde og forvirrede mennesker klarer å produsere i ymse nettdebatter. Marte Michelet skal ha ros for sine svært gode artikler om dette misbruket av feminismen, og om stormen etterpå.
Les "Brun feminisme": http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/03/08/529124.html
og "Muslimhore": http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/03/17/529934.html

Dette misbruket av feminismen drar seg dessverre også inn i mainstreampolitikken når sentrale politikere i Arbeiderpartiet igjen og igjen drar fram en flokk jenter som går skole i Kabul for å forsvare sin støtte til USAs rovkrig i Afghanistan. (Mens de jentene som blir drept av NATO-bomber tydeligvis får mindre sympati.)

Det ene som forsøker å beskrives i den islamofobe propagandaen er altså ekstremismen og den altomfattende konspirasjonen. Når det gjelder å utlegge konspirasjoner om "Eurabia", er det kanskje Bat Ye’or som også er nevnt i Andreas Malms artikkel som har dratt det lengst i sin påstand om hemmelige avtaler mellom EU og muslimske land - Malm siterer:

"Denne arabiserings- og islamiseringsprosessen «var faktisk planlagt, på et euroarabisk seminar ved Universitetet 28.-30. mars 1977»; ja, den skyldtes en bevisst - om enn motvillig - beslutning fra EF (nå EU) om å avstå fra alle planer om å tilpasse muslimene til Europa, og i stedet tilpasse Europa til muslimsk «usikkerhet, kriminalitet og religiøs intoleranse»."

Vill paranoia som kanskje kan sammenlignes med de som mener at WTC ble planmessig sprengt i regi av Bush, men som er mye farligere da de bidrar til å stigmatisere minoritetsfolkegrupper over hele Europa. Her kommer vi til det neste leddet i konspirasjonen - demografien. Malm parafraserer her Mark Steyn:

"I likhet med sine meningsfeller er Steyn helt besatt av demografi, som i Eurabia-diskursen har samme funksjon som rasehygienen i antisemittismen: «Den mest dyptliggende årsaken til 11. september,» forklarer han, «er at på 1970- og 80-tallet avlet muslimene barn, mens vi i Vesten sluttet med den slags.»"

og Malm fortsetter:

"Forfatternes demografiske kalkyler, som alle advarer om at muslimene i løpet av få generasjoner vil utgjøre flertallet i Europa, har som premiss at en muslim er like mye muslim - og dermed et problem - etter tre, fire eller fem generasjoner på europeisk grunn. Særlig har Steyn, Laqueur, Bawer og de andre bitt seg merke i navnet «Muhammed», som de påstår at snart er det vanligste blant nyfødte guttebarn i vesteuropeiske byer."

og det skumleste av alt, er at noen allerede har begynt å snakke om (den endelige?) løsningen. Vi gir igjen ordet til den US-amerikanske høyrerabulistn Mark Steyn:

«Hvorfor ble Bosnia åsted for de verste massakrene i Europa siden andre verdenskrig? I løpet av de tretti årene før sammenbruddet minket serbernes andel av befolkningen i Bosnia fra 43 til 31 prosent, mens andelen muslimer økte fra 26 til 44 prosent. I en demokratisk tidsalder kan man ikke bekjempe demografien - unntatt med borgerkrig. Det forsto serberne, slik andre europeere vil forstå det i overskuelig framtid: Hvis vi ikke kan formere oss raskere enn dem, må vi bare plaffe dem ned.»

Mark Steyn sier altså rett ut det Hege Storhaug antyder i sitt intervju - og det ser ikke vakkert ut.

De i Norge som har vært mest ute i vinden med demografikalkyler er kanskje brødrene Anfindsen som drifter det ironisk titulerte nettstedet honestthinking.org. I Malms artikkel ser vi også at en av disse har representert HRS på en "kontrajihad-konferanse" for europeiske høyreekstremister i Brüssel i oktober 2007. Her holdt Jens Anfindsen en "short briefing on the status of the islamization of Norway". Kanskje bør vi ta det som et takknemlig tegn på et lite miljø når de samme folkene dukker opp i mange sammenhenger, men på den andre siden kreves det ikke alltid så mange i starten for å bygge opp noe som potensielt er svært farlig.

Hele greia blir ikke stort bedre av at Ole Jørgen Anfindsen, både på sitt eget nettsted, og i avisdebatt i Aftenposten, samtidig desperat forsøker å gjennopplive det gamle rasebegrepet. De fleste moderne høyreekstreme har lagt dette dødt, og erstattet det med bruken av religion eller "kultur", men det er altså noen som (på tvers av den vitenskapelige konsensusen om emnet) fremdeles ønsker å forklare menneskelige egenskaper med genetikk. Veien tilbake til 30-tallet er altså enda kortere enn vi kanskje tror.
(Om dette, les "Nyrasistisk tankegods"
http://www.klassekampen.no/52152/mod_article/item/null og "Tendensiøs forvrengning" Av THEriksen på http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article2231636.ece )

Virkeligheten
Hva er så sannheten? Det finnes selvsagt muslimer (som det finnes kristne og jøder) som er svært ekstreme og står for en religiøs tolkning som er fullstendig menneskefiendtlig fullstendig uavhengig av kontekst. Det er også sant at det i takt med at verden generelt blir mindre er kommet fler muslimer til Europa. Det som derimot ikke er sant er at disse muslimene som en gruppe er ekstreme. I denne Dagblad-artikkelen fra 13/3 ser vi for eksempel at muslimer over hele verden faktisk setter demokrati-idealet svært høyt http://www.dagbladet.no/magasinet/2008/03/19/530146.html

Videre viser denne meningsmålingen fra TNS Gallup at norske muslimers holdninger ikke skiller seg så mye fra de til befolkningen generelt. http://pub.tv2.no/multimedia/TV2/archive/00248/TNS_Gallup_-_muslim_24875...
Det kanskje mest interessante er spriket mellom hva som er norske muslimers holdninger til religion og hva nordmenn tror det er. F.eks. tror bare 25% av muslimer at muslimer i Norge følger råd fra imamer, mens 50% av nordmenn tror det samme. Videre tror bare 18% av muslimer at det finnes imamer i Norge som oppfordrer til hellig krig, mens 76% av den øvrige befolkningen tror det samme. Det virker altså som en del av propagandaen til nyfascistene har festet seg, og det er bekymringsfullt. (Se også "Nordmenn tar dramatisk feil av norske muslimers holdninger" på http://www.utrop.no/art.html?artid=13473&catid=1 )

Mens skremmebildet er at alle muslimer er rabiate religiøse fanatikere, og at de blir fler og fler, og til slutt kommer til å ta over Europa og innføre sharia, viser disse undersøkelsene tvert imot at jo flere muslimer som kommer til Norge, jo flere støttespillere har den som vil jobbe for fortsatt demokrati og frihet. Mens Bush & Co tvert i mot, midt i tåkeprat om frihet og demokrati gir oss det motsatte - et mer autoritært styre med overvåkingsdirektiv og terrorlover, og med tortur og folk som fengsles i årevis uten lov og dom.

Likevel har vi altså nok galninger på begge sider til at vi risikerer å få en dynamikk hvor et lite mindretall europeiske høyreekstreme og et lite mindretall muslimske ekstremister "spiller hverandre gode" ved å fremstå som den som tydeligst "forsvarer den gode sak" på hver sin side ved å gi hverandre rabiate innlegg til innvortes bruk. Den siste debatten om filmen "Fitna" er slik bare siste moment i denne triste parodien, og det er dumt at vestlige media gir disse galningene så mye rom.
(Se f.eks. http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/03/29/530961.html )

Tidene forandrer seg - men noen ting holder seg ved det gamle: det er fremdeles noen som vil dele mennesker inn i distinkte grupper (oss og dem), for deretter å skjære alle i gruppen "dem" over en kam og gi denne gruppa skylden for det som måtte være av problemer i samfunnet. Denne "boks"-tankegangen er livsfarlig, og det er nå mange som advarer om at mens høyreekstremistene før snakket om "islamister", er nå stadig flere begynt å snakke om "muslimer". Dessverre er det ennå for få som ser hva som er i ferd med å skje. Sosialister, konservative og liberale burde ha felles interesser av å sette opp vanntette skott mot de strømningene vi nå ser rundt oss. Likevel ser vi at mange, i hvert fall i de to siste gruppene faller for fristelsen til å kaste seg på hylekoret. Om det er desperat stemmejakt, eller et misforstått lojalitetsforhold til USA skal jeg ikke si, men enkelte vestlige høyrefolk kan være i ferd med å gjøre den samme feilen som Franz von Papen gjorde i 1933.