Kunnskapsminister Bård Vegard Solhjell går i Klassekampen 24. oktober ut med et forslag om økonomiske insentiver for de skolene som lykkes med å øke gjennomføringsgraden i den videregående skolen.
Jeg jobber selv i en sektor (høyere utdanning) som lenge har slitt
med konsekvensene av såkalte New Public Management-metoder med aktiv
bruk av penger som gulrot og pisk i økonomimodeller med såkalt
«balansert målstyring».
Vi har sett konsekvensene både i sykehussektoren og i akademia: En
økt byråkratisering og masse uheldige uforutsette konsekvenser som
«lønnsomme og ulønnsomme diagnoser» på sykehusene, stor økning i
motefag med liten relevans for arbeidslivet og en
bukk/havresekk-problematikk på universiteter og høgskoler. I tillegg
har det blitt et økt press på ansatte for å sørge for inntekter gjennom
publisering, lav strykprosent etc. – økonomien blir mer styrende enn
sektorens egne helsefaglige/vitenskapelige mål og kriterier.
Vi var mange som hadde håpet at SV skulle ta et grep i
forhold til New Public Management – i hvert fall innen høyere
utdanning, når de satt med både finans-, kunnskaps- og
administrasjonsdepartementet etter valget i 2005. Så langt har
ingenting skjedd. Er det politikerne eller er det Senter for statlig
økonomistyring som bestemmer politikken i offentlig sektor?
Ikke nok med at SV er passive i regjering, nå går altså
kunnskapsministeren ut og vil påføre slike modeller også innenfor den
videregående skolen. «Flinke» skoler i henhold till frafall skal
belønnes økonomisk, mens «mindre flinke» dermed må straffes.
Hvor er SVs klasseanalyse? Har Solhjell for eksempel hørt om
sosiogeografiske skiller – skiller som også gjør seg gjeldende i
Skole-Norge? Vil SV i regjering nå innføre et system som fort kommer
til å ende opp med å trekke ressurser vekk fra de skolene hvor behovet
for midler er størst, og hvor frafallsproblematikken er mye mer
krevende å gjøre noe med, og flytte ressursene over til de skolene som
har en enklere jobb?
Slike forslag hadde jeg forventet fra en utdanningsminister fra
Høyre, men ikke fra SV. SV burde skjønne at den videregående skolen må
styres etter faglige og pedagogiske kriterier, og tildelingene må skje
etter nettopp slike faglige vurderinger og etter de reelle behov som
finnes – ikke etter belønningsmodeller som allerede har spilt fallitt
på mange andre områder i offentlig sektor.