blogging.no

 Dette skriver jeg om

 Skribent


Alder: 35
Bosted: TRONDHEIM
E-post
 

 RSS-tjenester

RSS 0.90 RSS 1.0
RSS 2.0 XML

 blogging.no


 
Skriv utTips

Har New Public Management inntatt SV-skolen?


Kunnskapsminister Bård Vegard Solhjell går i Klassekampen 24. oktober ut med et forslag om økonomiske insentiver for de skolene som lykkes med å øke gjennomføringsgraden i den videregående skolen.

Jeg jobber selv i en sektor (høyere utdanning) som lenge har slitt med konsekvensene av såkalte New Public Management-metoder med aktiv bruk av penger som gulrot og pisk i økonomimodeller med såkalt «balansert målstyring».

Vi har sett konsekvensene både i sykehussektoren og i akademia: En økt byråkratisering og masse uheldige uforutsette konsekvenser som «lønnsomme og ulønnsomme diagnoser» på sykehusene, stor økning i motefag med liten relevans for arbeidslivet og en bukk/havresekk-problematikk på universiteter og høgskoler. I tillegg har det blitt et økt press på ansatte for å sørge for inntekter gjennom publisering, lav strykprosent etc. – økonomien blir mer styrende enn sektorens egne helsefaglige/vitenskapelige mål og kriterier.

Vi var mange som hadde håpet at SV skulle ta et grep i forhold til New Public Management – i hvert fall innen høyere utdanning, når de satt med både finans-, kunnskaps- og administrasjonsdepartementet etter valget i 2005. Så langt har ingenting skjedd. Er det politikerne eller er det Senter for statlig økonomistyring som bestemmer politikken i offentlig sektor?

Ikke nok med at SV er passive i regjering, nå går altså kunnskapsministeren ut og vil påføre slike modeller også innenfor den videregående skolen. «Flinke» skoler i henhold till frafall skal belønnes økonomisk, mens «mindre flinke» dermed må straffes.

Hvor er SVs klasseanalyse? Har Solhjell for eksempel hørt om sosiogeografiske skiller – skiller som også gjør seg gjeldende i Skole-Norge? Vil SV i regjering nå innføre et system som fort kommer til å ende opp med å trekke ressurser vekk fra de skolene hvor behovet for midler er størst, og hvor frafallsproblematikken er mye mer krevende å gjøre noe med, og flytte ressursene over til de skolene som har en enklere jobb?

Slike forslag hadde jeg forventet fra en utdanningsminister fra Høyre, men ikke fra SV. SV burde skjønne at den videregående skolen må styres etter faglige og pedagogiske kriterier, og tildelingene må skje etter nettopp slike faglige vurderinger og etter de reelle behov som finnes – ikke etter belønningsmodeller som allerede har spilt fallitt på mange andre områder i offentlig sektor.


 Kommentarer (15)

 
Sortering Poeng:           Dato:    

Isfjeld, JB og Øyvind


Skrevet av: En som morer seg kostelig over enkelte debattanter , 07.11.2008 kl. 16:19

Jeg tenkte bare å tipse dere om at debattanten Julie1 ideres fravær angriper dere alle på denne bloggen til unge herr Ronald Reagan:

http://www.blogging.no/karma.php?op=postKarmaRate&mode=2&articleId=21566&blogId=5177

Det synes jeg er urimelig, så derfor sier jeg ifra her så dere har muligheten til å gå dit og forsvare dere hvis dere vil.

Svar på kommentar | Varsle | [Fjern]
Huk av for å slette
Poeng:   32+ 20-
 Vis svar på kommentaren ()

Re: Isfjeld, JB og Øyvind


Skrevet av: Øyvind , 09.11.2008 kl. 12:06

se jeg bryr meg

Svar på kommentar | Varsle | [Fjern]
Huk av for å slette
Poeng:   23+ 28-

Hva er dine alternativer, isfjeld?


Skrevet av: JB (jayminer) , 05.11.2008 kl. 17:03

Jeg ser kritikken din som i det store og hele gyldig, isfjeld, men jeg ser ikke alternativene dine.

Det implisitte alternativet blir dermed noe ala "Bare gi oss de begge vi vil ha, og skygg banen mens vi tar oss av de faglige vurderingene."

Slik vil vi vel egentlig alle ha det. Nok finansiering, nok tid og minst mulig innblandelse og krav fra utenforstående.

Men dere i skoleverket bruker penger som skattebetalerne har betalt inn, og det finnes en uendelighet av andre gode formål, så dere må nok forvente at politikere forsøker å finne måter å få mest mulig igjen for pengene på.

Dermed hadde det vært interessant hva slags tiltak du ser for deg hadde vært effektive, eller om du tenker deg at det kun er selvjustisen som skal gjelde?

Svar på kommentar | Varsle | [Fjern]
Huk av for å slette
Poeng:   15+ 19-
 Vis svar på kommentaren ()

Re: Hva er dine alternativer, isfjeld?


Skrevet av: Øyvind , 05.11.2008 kl. 19:51

dessuten finnes det en god del forskningslitteratur som viser at insentiver (generelt sett) fungerer på arbeidsplassen. Denne forskningen hadde det vært interessant å se Isfjeld ta stilling til.

Svar på kommentar | Varsle | [Fjern]
Huk av for å slette
Poeng:   28+ 21-

Re: Re: Hva er dine alternativer, isfjeld?


Skrevet av: isfjeld (isfjeld) , 05.11.2008 kl. 20:47

Dette er jo i og for seg banalt på et grunnleggende nivå. For å si noe her, vil jeg be deg komme med noe spesifikk forskningslitteratur. Det kommer alt an på hvilke insentiver og hva slags arbeidsplass.

Jeg har likevel en prinsipiell problemstilling i forhold til den mangelen på mellommenskelig tillit, med påfølgende kontrollrutiner slike systemer ofte skaper. Jeg tror man fort vil kunne få uheldige konsekvenser for samfunnet generelt, som er samfunnsmessig dyrere, selv om produktiviteten på arbeidsplassen kan øke noe (slik er det jo også noe forskning på "social cohesion") - men det er altså en generell betraktning som kan eller ikke kan være relevant i forhold til et konkret eksempel, som du nesten må komme med skal jeg kune si noe mer.

Svar på kommentar | Varsle | [Fjern]
Huk av for å slette
Poeng:   25+ 28-

Re: Re: Re: Hva er dine alternativer, isfjeld?


Skrevet av: JB (jayminer) , 06.11.2008 kl. 09:34

For en sjelden gangs skyld er jeg litt på linje med isfjeld. Jeg er også skeptisk til effekten av for mye kontrollering og regulering av mennesker og deres hverdag.

Så det er gledelig at en jeg (kanskje feilaktig) oppfatter som tilhenger av en politikk som innebærer mer regulering av mennesker og deres hverdag har denne innsikten.

Og jeg kan bare håpe at du, isfjeld, tar med deg denne innsikten inn på også andre områder i politikken.

Men når du tar til orde for "mer direkte styring og implementering" så virker det som om innsikten allerede her kan være glemt.

Når det gjelder denne konkrete saken så har jeg ikke noe svar. Men det jeg ser er at man har motstridende hensyn. På ene området må man sørge for at skattebetalernes penger blir brukt på en mest mulig fornuftig måte. På den annen side bør man unngå for mye overstyring og kontrollering.

Bruk av insenstiver kan være en løsning. Men det krever også en form for måling. Og ikke minst måling av faktorer som er svært vanskelig, eller umulig, å måle. Og dermed oppstår mange av problemene isfjeld har nevnt.

Svar på kommentar | Varsle | [Fjern]
Huk av for å slette
Poeng:   26+ 19-

Re: Re: Re: Re: Hva er dine alternativer, isfjeld?


Skrevet av: Øyvind , 09.11.2008 kl. 11:59

joda, men belønning for god yteevne har ingenting med kontrollering å gjøre.

Svar på kommentar | Varsle | [Fjern]
Huk av for å slette
Poeng:   13+ 20-

Re: Re: Re: Hva er dine alternativer, isfjeld?


Skrevet av: Øyvind , 05.11.2008 kl. 23:35

søk på en vitenskapelig søkemotor, f.eks. isiWeb med strengen incentives + "workplace performance". Husker jeg ikke feil, er det en meta-analyse som går gjennom over 200 studier hvor man har undersøkt brukt av insentiver på arbeidsplassen.

Svar på kommentar | Varsle | [Fjern]
Huk av for å slette
Poeng:   26+ 22-

Re: Re: Re: Re: Hva er dine alternativer, isfjeld?


Skrevet av: isfjeld (isfjeld) , 06.11.2008 kl. 07:44

På et slikt søk dukker det opp en artikkel om svenske arbeidskontor, og ingen metastudie som ejg kan se.

Svar på kommentar | Varsle | [Fjern]
Huk av for å slette
Poeng:   24+ 24-

Re: Re: Re: Re: Re: Hva er dine alternativer, isfjeld?


Skrevet av: Øyvind , 09.11.2008 kl. 12:34

et lite utdrag:

Of approximately 600 studies, 45 qualified.
The overall average effect of all
incentive programs in all work settings
and on all work tasks was a 22% gain
in performance.

Svar på kommentar | Varsle | [Fjern]
Huk av for å slette
Poeng:   23+ 17-

Re: Re: Re: Re: Re: Hva er dine alternativer, isfjeld?


Skrevet av: Heksemesteren , 07.11.2008 kl. 17:13

da var øyvind sikkert bare ute etter å kverulere

Svar på kommentar | Varsle | [Fjern]
Huk av for å slette
Poeng:   15+ 23-

Re: Re: Re: Re: Re: Re: Hva er dine alternativer, isfjeld?


Skrevet av: Øyvind , 09.11.2008 kl. 11:05

Ja, jeg er jo alltid ute etter å kverulere. Men det har ingenting med saken å gjøre.

Se:

The Effects of Incentives on Workplace Performance: A Meta-analytic Review of Research Studies

Condly et. al (2003)

Svar på kommentar | Varsle | [Fjern]
Huk av for å slette
Poeng:   23+ 15-

Re: Hva er dine alternativer, isfjeld?


Skrevet av: isfjeld (isfjeld) , 05.11.2008 kl. 20:41

Alternativet mitt - dersom man ønsker styring vil være (i VGS) GRUNDIG forskning på hva som funker/ike funker faglig og pedagogisk (dvs ikke bare måling på noen enkeltindikatorer).

Hvorpå man dropper indikatorsystemet til fordel for mer direkte styring og implementering. (Den tradisjonelle styringsformen).

For å få økt lokal dynamikk, vil jeg anbefale en variant av "modellkommunemetodikken" - et 3-partssamarbeid mellom politisk ledelse, faglig ledelse og ansatte hvor man jobber seg fram til enighet i hht hvilke tiltak som vil fungere.

Svar på kommentar | Varsle | [Fjern]
Huk av for å slette
Poeng:   26+ 24-

Re: Re: Hva er dine alternativer, isfjeld?


Skrevet av: JB (jayminer) , 06.11.2008 kl. 09:25

>Alternativet mitt - dersom man ønsker styring vil være (i VGS) GRUNDIG forskning på hva som funker/ike funker faglig og pedagogisk (dvs ikke bare måling på noen enkeltindikatorer).

Hvordan skal man kunne gjøre dette om man ikke prøver forskjellige metoder i praksis?

>Hvorpå man dropper indikatorsystemet til fordel for mer direkte styring og implementering. (Den tradisjonelle styringsformen).

Du går altså bort fra prinsippet om lokal styring og at skolene kan bestemme en del selv, til fordel fra sentral overstyring.

Jeg skal ikke si om dette er en god eller dårlig styringsform, men jeg er ganske sikker på at det vil medføre store protester. I dagens politiske landskap så er det lokalt selvstyre som gjelder.

>...et 3-partssamarbeid mellom politisk ledelse, faglig ledelse og ansatte hvor man jobber seg fram til enighet i hht hvilke tiltak som vil fungere.

Mer byråkrati og sentral styring, med andre ord.

Som sagt, hva som vil kunne fungere best vet jeg ikke. Men jeg tror du vil få mange protester om du går inn for at ksoler skal oppgi muligheten til å selv gjøre lokale vurderinger og bestemme selv.

Men for all del, kan hende du har rett. Jeg mener tross alt mye av det samme i forhold til stat vs. kommune, at mer ansvar skal flyttes tilbake til staten.

Svar på kommentar | Varsle | [Fjern]
Huk av for å slette
Poeng:   34+ 27-

Re: Re: Re: Hva er dine alternativer, isfjeld?


Skrevet av: isfjeld (isfjeld) , 06.11.2008 kl. 19:57

"Hvordan skal man kunne gjøre dette om man ikke prøver forskjellige metoder i praksis?"

- selvsagt skal man prøve i praksis. Jeg sier bare at i stedet for å kontinuerlig måle alle på noen enkeltindikatorer (målstyring) og styre basert på disse, bør man heller jobbe grundigere med forskning (man kan gjøre et mye grundigere arbeid for en brøkdel av ressursene i et avgrenset forskningsarbeid, enn man kan i et målstyringssystem hvor alle skal måles kontinuerlig). Jeg ser ikke på styring via definerte mål med påfølgende gulerot og pisk som mindre sentralstyring enn en mer direkte framgangsmåte.

">...et 3-partssamarbeid mellom politisk ledelse, faglig ledelse og ansatte hvor man jobber seg fram til enighet i hht hvilke tiltak som vil fungere.

Mer byråkrati og sentral styring, med andre ord."

- Nei, dette ser jeg for meg som et prosjekt som skal fungere på flere nivåer, både sentralt, for hvert fylke og også på hver skole.

Svar på kommentar | Varsle | [Fjern]
Huk av for å slette
Poeng:   22+ 25-


 din kommentar på bloggposten

Start-pass LOGG INN


 
Fordeler ved å være innlogget
  • Innloggede kommentarer vises før anonyme kommenterer hvis samme poengsum.
  • Kommentaren vil være tydelig merket med ditt navn og brukernavn i StartPass.
Du kan selvsagt kommentere uten å logge deg inn.
Din kommentar
* Feltene må fylles ut

Regler for kommentarene på Dagbladet.no

Med webloggene på Dagbladet.no ønsker vi å åpne opp for kommentarer fra leserne på mange ulike tema. Her kan dere mene mye om det meste, men vi godtar ikke alt. Brudd på våre regler kan føre til sletting av innlegg. Redaksjonen moderer kommentarene etter at de er lagt ut på nettet, men vi vil også oppfordre deg til å rapportere innlegg du mener er upassende ved å klikke på moderer-linken under kommentaren. For at bloggkommentarene skal bli så gode og leseverdige som mulig, ber vi deg følge disse enkle retningslinjene:

  • Dette er møtested for flere. Ha respekt for at folk kan ha en annen politisk, religiøs, etnisk eller kulturell bakgrunn enn deg selv. Folkeskikk gjelder også her!
  • Diskuter sak, ikke person. Ha en sivilisert form på kommentaren din, ikke bruk obskøne ord eller trusler.
  • Hold deg til tema. Dagbladet forbeholder seg retten til å redigere eller slette innlegg som går utenfor temaet som er satt.
  • Skriv helst på norsk, unntak kan gjøres for svensk, dansk eller engelsk.
  • Ditt innlegg får større troverdighet når du signerer kommentaren med fullt navn.
  • Klag på innlegg du mener bryter de ovenstående spillereglene. Ikke klag på innlegg der du kun er uenig i innholdet.

Dette er ikke tillatt:

  • Vi godtar ikke brudd på norsk lov, eller oppfordring til brudd på loven.
  • Ikke skriv eller lenk til innhold av ærekrenkende, rasistisk, truende, pornografisk eller annen injurierende art.
  • Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Det er tillatt å sitere korte utdrag av en tekst eller artikkel, men da må kilden komme tydelig fram.
  • Kommersielle budskap. Innlegg som inneholder reklame eller andre forsøk på å selge produkter eller tjenester, godtas ikke.
  • Innlegg som bevisst sprer løgn og trusler.
  • Ikke post samme innlegg flere ganger (spamming). Ikke gjenta en linje mange ganger (flooding).

Dagbladet.no forbeholder seg retten til å redigere eller slette innlegg som ikke følger disse retningslinjene. Ved å kommentere i Dagbladet.nos blogger gir du dessuten Dagbladet.no retten til å bruke ditt debattinnlegg i de medier Dagbladet.no måtte velge å publisere det i.


Regler for kommentarene på Dagbladet.no

 TIPS EN VENN

Sende til flere mottakere? Separer adressene med komma.




plog
Start-pass LOGG INN


NY BRUKER
Glemt passord?


 

 Kalender

februar 2012
man tir ons tor fre lør søn
    1 2 3 4 5
6 7 8 9 10 11 12
13 14 15 16 17 18 19
20 21 22 23 24 25 26
27 28 29        

 Nye bloggposter

 Artikkelsøk



 Stikkord

 Mine lenker

Den beste radikale debatten:
 

Blogging.no er et brukerstyrt nettsamfunn tilrettelagt og utviklet av DB Medialab AS.
Innholdet på nettsidene er ikke gjenstand for redaksjonell forhåndskontroll eller -redigering. Les mer om DB Medialab.

© 2006 DB Medialab
Postadresse: Boks 1184 Sentrum, 0107 Oslo   Besøksadresse: Akersg. 49, 0180 Oslo    Tlf: 22 31 06 00