Dagbladet Magasinet hadde i går en artikkel om legemiddelindustriens forskningsjuks. I den anledning kommer (ikke uventet) en motreaksjon
fra Signe Dørheim Ho-Yen, som bekymrer seg for overskrifter av typen
«Tror du lykkepillen virker? - da må du kanskje tro om igjen».

Jeg anser artikler med negativ informasjon om antidepressiva som nødvendig,
fordi fagekspertisen selv tilsynelatende ikke evner å se helheten eller
gi adekvat informasjon om slike medikamenter.

Det overrasker meg at det skal være så vanskelig å si at disse
medisinene virker med vekslende effekt. For noen virker de, for andre ikke. For
noen byr de på alvorlige bivirkninger - ikke alltid reversible. Noen ganger
byr de på alvorlige følgesykdommer og langvarig abstinensproblematikk,
uten at dette blir grepet fatt i.

Noen ganger redder de liv, andre ganger kan de gjøre ting verre. Vi vet
ikke hvorfor dette skjer.

Det er mulig Dørheim Ho-Yen har et poeng, men jeg mener det poenget er
litt irrelevant i sakens anledning. Etter mitt syn burde fagekspertisen i større
grad benytte slike anledninger til å betrygge dem som blir engstelige av
å lese negative ting om medisinen de tar. Dette fordrer at de tar bivirkninger
og skader på alvor.

Noen må ta ansvar for pasienters sikkerhet. Dette ansvaret hviler på
legemiddelindustrien såvel som fagekspertisen. Nyansert informasjon er nødvendig
for at pasienter skal føle seg trygge på medisinen de tar. Det er
også nødvendig for at de skal ta reelle valg om medisiner eller ikke.

Til man har funnet ut hvem som har nytte av SSRI-medikamenter og hvem som står i fare for å bli skadet av dem, plikter fagekspertisen å ta denne
type informasjon på alvor. Det er jo faktisk ikke slik at enten virker de,
eller så virker de ikke. Gir de motsatt effekt, blir utfallet ganske fatalt
for den det angår.

Noen ganger kan det synes som hele SSRI-problematikken (ja, jeg anser den økende bruken som problematisk) er et gigantisk sosialt eksperiment som utvikles hele tiden. Det er ingen tjent med.

Det er fortsatt veldig mye vi ikke vet om disse medisinene, for eksempel hvorfor
noen blir suicidale, voldelige eller impulsstyrte av dem.

Jeg savner informasjon om forskning som gjøres på bivirkninger og
skader. Foregår det en slik type forskning? Har man målrettede tiltak
for folk som blir skadet? Er man snart i ferd med å forstå hvilke
mekanismer i menneskehjernen som avgjør hvem som trygt kan bruke antidepressiva og hvem som står i fare for å bli skadet av dem?



Anyone?