I dag, 17. juni 2008 feirer vi opprøreren, nasjonalisten, romantikeren, folkeopplyseren, fremskrittsoptimisten, økumenikeren, og kosmopolitten Henrik Wergelands 200-årsdag. Jeg ble kjent med Wergeland for sju år siden som konsulent for en kamerat av meg som skrev en doktorgradavhandling om nordisk litteratur ved universitet i Chennai, i Sør- India. En del av konsulentarbeidet var å oversette tekstene til tamilsk. Jeg slet og brukte mye tid med Wergelands tekster. Tekstene var jo skrevet i forrige århundre, og ikke minst var min litterære norske språkkompetanse begrenset. Det første diktet jeg oversatte var Wergelands mest kjente - ”Mig selv”. Det er dette diktet som har den mest siterte linjen av Wergeland: ”klag ikke under stjernene over mangel på lyse punkter i ditt liv”.Personlig er jeg mest begeistret over en annen linje, nemlig: ” som insektets stikk i muslingen avler fornærmelser kun perler i mitt hjerte. De skulle engang pryde min aands diadem”.

Diktet var ment som et oppgjør og en polemikk mot Morgenbladet, Norges første dagsavis. Avisa nektet å publisere skriveriet og refuserte det. Det var ikke før januar i år, 167 år etter det ble skrevet, at de publiserte det. Med unnskyldning..

Wergeland debuterte som skribent 17. juli 1821, da han var 13 år, med fortellingen ”Blodsteinen” i samme avis. Etter hvert etablerte unge Wergeland fire publikasjoner: Allmuen, Folkebladet, Statsborgeren, og Arbeiderklassen. Bladet ”Statsborgeren” som han selv styrte fra 1835 til 1837, lå i følge Wergelandskjenner Odd Arvid Storsveen, til venstre for Morgenbladet, og var langt mer opposisjonelt og kritisk til myndigheter og til embetsstanden. Der våget Wergeland å være frekk og satirisk mot det snobbete, selvhøytidige og selvrettferdige embetsmannsmiljøet og overklassen, selv om han kom fra det samme miljøet.

Wergeland var også en religiøs visjonær som drømte om en verdensreligion hvor det ikke skulle være noen forskjell på jøde, hindu, muslim og kristen. I det siste brevet han skrev til sin far sier han ”Jeg dør som Allahs ydmyke tjener”. Det betyr ikke at han konverterte til Islam, men at ”Allah” var en annen betegnelse for gud. Samtidig var Wergeland kjenner av både Koranen, Talmud og andre religiøse skrifter. Kanskje det var en grunn til at han aldri fikk prestejobbene han søkte i Nannestad og Kautokeino. En annen historisk innsats av Wergeland var kampen for å fjerne jødeparagrafen. Denne var historisk og eksemplarisk fordi Wergeland som patriot kjempet for nasjonen Norges frihet, samtidig som han kjempet for en inkluderende stat. Selv om verden er forandret og Wergeland forlengst død, eksisterer fortsatt kampene og sakene han kjempet for i samfunnet - skjønt med andre premisser og aktører. Jøder er erstattet av muslimer. Fremmedhat og intoleranse gjennomsyrer både Europeisk og norsk samfunnsliv. Begreper som mangfold og solidaritet brukes for å dekke over skjulte fornorskningsprosesser overfor mennesker med annerledes kulturell og sosial bakgrunn.

Medievirkeligheten og norsk offentlighet er siden Wergelands tid radikalt forandret. Noen hundre dagsaviser publiseres i Norge og nordmenn er verdens mest avislesende folk. Men selvhøytidlige redaktører, kunnskapløse journalister og en penge- og maktstyrt medieindustri er også et aspekt ved denne virkeligheten. Kanskje mer enn på Wergelands tid? En visjon om et inkluderende samfunn, med religiøst fellesskap, sosial likeverdighet og en stolt nasjonal selvfølelse er ikke et dominerende samfunnsfenomen. Derfor mener jeg dagens Norge har mye å lære av Henrik Wergeland. Hans verdier,

Henrik Wergeland

holdninger og visjoner er fortsatt moderne.

Arulnesan Marianayagam

Relvante lenker

«Klag ikke under Stjernene over mangel paa lyse Punkter i dit Liv» - Kommentar av Tor Erlend Nordhuus (www.raseri.nu)

"Mig selv" - Dikt av Henrik Wergeland (www.raseri.nu)