Søndag 20 januar ble det vist et program på NRK1 med tittelen "Kampen om klimaet", laget av CBC (Canadian Broadcasting Corporation), originaltittel "Denial Machine". Programmet ble vist sent på kvelden, og hvis du ikke fikk sett det , kan du se det
her.
Programmet tok for seg hvordan karbonindustrien (Olje, kull, gass) kjemper mot det internasjonale arbeidet med forståelsen av globale klimaforandringer, og trekker også paralleller til hvordan tobakkindustrien i sin tid forsøkte å benekte at tobakk kunne være helseskadelig.
Dette begynte for alvor da George W. Bush ble innsatt som president i 2001, og USA dermed fikk en mye mer konservativ administrasjon. Allerede på innsattingsdagen beordret Bush stans i et dusin føderale tiltak for å beskytte land, luft og vann. Dette så lovende ut for de som så global oppvarming som en større trussel for amerikansk livsstil enn for miljøet. Så begynte ting å skje raskt.
I mars trakk Bush USA fra Kyoto-protokollen
I april Bush brøt løftet fra valgkampen om å begrense utslippene fra kullfyrte kraftverk
Kommunikasjonsguruen Så kom Frank Luntz inn i bildet som kommunikasjonsrådgiver. Han er politisk meningsmåler, og ble en slags guru for det republikanske partiet. Han hadde utviklet metoder for å måle folks følelsesmessige respons på formuleringer, ord og uttrykk, for å finne den beste måten å selge en idé på. Han hadde revolusjonerende idéer om språklig strategi for å påvirke publikum. Han oppsummerte sine idéer slik:
Jeg fokuserer på ord. jeg fokuserer på språk. Jeg fokuserer på hvordan du kommuniserer det du tror på. Og i denne sammenhengen er reglene:
Regel 1: Bruk aldri ordet global oppvarming - bruk klimaforandringer. Global oppvarming formidler noe skremmende og plutselig. Klimaforandring er noe som skjer gradvis over tid.
Regel 2: Kall aldri deg selv miljøverner. Det er noe som forbindes med en radikaler. Kall deg miljøbevarer, da er du en realist.
Og husk at det som ligger under er at publikum ikke fullt ut forstår miljøspørsmåle. Så overbevis dem om at forskerne heller ikke fullt ut forstår det. Si at dette kommer til å bli kostbart, så derfor må vi være helt sikre på at det er nødvendig før vi gjør noe. Og Luntz's råd nådde Bush's ører og han sa:
"Vitenskapen er ikke entydig"
"Det er for kostbart å forebygge."
"Så la oss stole på Amerikansk knowhow og teknologi for å finne ut hva som kan gjøres"
"Før vi kan ta avgjørelser må vi være sikre på at vi gjør det ut fra sunn vitenskap." Bush skaffet seg raskt rådgivere som hadde forståelse for oljeindustrien:
Phil Cooney, lobbyist for oljeindustrien. James Connaughton, advokat for gruveindustrien. De gikk straks til verket
Rick Piltz, som hadde koordinert prosjektet om global oppvarming for en rapport om innvirkningen av klimaforandringene på USA, fikk ordre om å fjerne all referanse til nasjonalt klima, og ikke planlegge på gjøre noen mer med dette. Og rapporten ble rettet av Cooney, som fjernet nesten alt som hadde med klimaforandringer å gjøre. Andre formuleringer ble forandret slik at de virket mer usikre enn de var. En formulering om at kloden undergår en periode med rask klimaforandring ble rettet til …..undergår KANSKJE en rask klimaforandring…..Et avsnitt om avsmelting av isbreer ble strøket, og kalt spekulasjoner. En 1000 siders rapport om global oppvarming i Arktis ble med vilje begravd i byråkratiet.
Ellers bør man lytte godt til det som sies. Da Connaughton sa at USA hadde forpliktet seg til en reduksjon i drivhussgass-intensitet på 18% ved år 2012 betydde ikke det at utslippene skulle reduseres med 18%. Det betydde at utslippene dividert med nasjonalproduktet skulle reduseres med 18%.
PR og politikk Fremgangsmåten minner sterkt om hvordan tobakksindustrien i sin tid prøvde å hindre at de skulle få begrensninger på sin virksomhet. Den gang leide tobakkprodusentene PR-firmaer for å hjelpe seg. Et av de mest fremtredende var APCO International, som var grunnlagt av et advokatfirma som arbeidet for tobakkindustrien. APCO skapte noe som så ut som en uavhengig vitenskapelig organisasjon, men som hadde som egentlig oppgave å rekruttere forskere som tok tobakksindustriens side når det gjaldt forskning. De kom fra mange forskjellige steder. Men det de tydeligvis hadde til felles var en vilje til å betvile helseeffektene av sigaretter. En var dr. Fred Singer, George Mason University in Virginia. Til slutt måtte de gi tapt da helseeffektene av røyking og passiv røyking ble for tydelige. Men da hadde dette forkortet livet for tusenvis av mennesker.
Men siden har strategien blitt en modell for en annen industri som følte at deres profitt ble truet av en annen vitenskap - vitenskapen om global oppvarming. Og enkelte av aktørene fra den gang har dukket opp igjen, slik som Dr Singer, som nå er blitt klimaskeptiker. I et intervju i programmet sier han blant annet:
"Oppvarmingen er ikke nødvendigvis av det onde - og det mener mange økonomer. Det meste naturlig
Og hvis det skjer en oppvarming pga menneskeskapt utslipp av klimagasser? Hva er i tilfelle galt med det?
Det var varmere 1000 år siden
Vikingene bosatte seg på Grønland.
Jeg tror det er bra.
De dyrket vindruer i Nord-England." Han sier også om de ca 2000 klimaforskerne i 100 land som har samarbeidet om klimarapportene at:
"De er uvitende. Ja alle er det. De har ikke studert dataene slik jeg har." Singer kan ikke huske at han er blitt betalt av oljeindustrien, men tror det ikke. Han sier: "Penger har ikke noe merke på hvor de kommer fra. Det spiller ingen rolle for meg. Det er ikke noe jeg har noe med."
Andre veteraner fra tobakkskrigen sluttet seg til, så som Bonner Cohen, og Dr Frederick Seitz. Seitz var en gang en respektert forsker og president for the National Academy of Sciences (NAS). Men NAS har tatt avstand fra ham etter at han i 1998 sto bak en rapport som var utformet til å se ut som en NAS journal-artikkel (uten å være det), og som sa at karbondioksid ikke utgjorde noen trussel mot klimaet.
Forvaltere av sannheten Likheten er store. De har gått over fra å være tobakksfornektere til å være klimafornektere. Og latterliggjør antagelsen av at menneskene har noe skyld i det eller kan gjøre noe for å stanse det
De fremstiller seg selv som forvaltere av sannheten og mistenkeliggjør klimaforskerne. I Wegman-rapporten, som av og til refereres til i vår hjemlige diskusjon, er det for eksempel brukt mye plass til å mistenkeliggjøre klimaforskere ved å si at alle kjenner hverandre.
Klimaskeptikerne krever, og får ofte, like mye tid i media, selv om de utgjør en liten del av alle som arbeider med problemstillingen. Ved å gjøre global oppvarming til et spørsmål om liberale versus konservative bli i alle fall amerikanske medier skremt til å slippe til klimaskeptikerne, for ikke å bli beskyldt for å være liberale.
En konferanse i Ottawa da "
Friends of Science" (organisasjon for klimaskeptikere) ble grunnlagt, ble organisert av tobakkindustriens gamle PR-byrå APCO. En av hovedsponsorene var Imperial Oil (Den canadiske avdelingen av Exxon).
Her finner vi følgende beskrivelse av APCO: According to its website in 2004, APCO Associates (Worldwide) is a "global communication consultancy" specilalizing in "influencing decisionmakers and shaping public opinion by crafting compelling messages and recruiting effective allies."
I Canada ble Steven Harper Statsminister for de konservative i 2003. Han snakket også om "Intensity based targets" for klimagasser. Dvs uslipp dividert på økonomien. Frank Luntz kom til Canada for å snakke om kommunikasjon til det konservative partiet.
Radikal omvending Men i dag er Luntz omvendt. Nå sier han at de vitenskapelige funnene er
"Conclusive". "Global oppvarming er virkelig, Og vi må gjøre noe med et. Og spørsmålet er for viktig til å bli avgjort av PR-strateger, språkeksperter og partiske politikere."
"Ta det ut av politikken" sier han, og han sier også:
"De konservative skulle anstrengt seg mer for å finne ut hva som virkelig foregikk der ute, Og de liberale burde ha innrømmet at dette ville komme til å koste noe.
Hvis du virkelig bryr det om global oppvarming, ta det ut fra det politske området.
Slutt å krangle, vær ærlige og fokuser på handling."Hørt det før? Noen av argumentene virker kanskje kjent fra vår hjemlige debatt. De mest typiske er:
Klimaforskerne er miljøvernere som har rottet seg sammen
Global oppvarming eksisterer ikke
Hvis den eksisterer har det naturlige årsaker
Det har vært enda varmere før
Den er i alle fall ikke menneskeskapt
Hvis den er det er det for sent å gjøre noe med det
Gjør det noe at det blir varmere?
Egentlig er det bare en fordel (se kronikk i Aftenposten fredag 1 februar 2008)
Håp likevel? Men nå kan det se ut til at USA er i ferd med å snu, og at karbonmafiaen er i ferd med å tape. Av de fire gjenværende aktuelle kandidatetene til presidentvervet i USA har i alle fall tre et helt annet syn på miljøspørsmålet enn president Bush. Og i følge vår egen miljøvernminister som nettopp kom tilbake fra USA har både høytstående politikere og byråkrater snudd i spørsmålet. (Aftenposten 1/2-2008)
LOGG INN
