blogging.no

 Dette skriver jeg om

 Skribent


Alder: 39
Bosted: STAVANGER
Jobb: FORFATTER OG ENTREPRENØR
E-post
 

 RSS-tjenester

RSS 0.90 RSS 1.0
RSS 2.0 XML

 blogging.no


 
Skriv utTips

Mangfold


Som liberal og frisinnet er jeg også tilhenger av og glad i mangfold. Men hva ligger i dette begrepet? Mange er motstandere av genmodifisering og bruke mangfoldet som argument. De hevder at det da vil bli et kappløp mot å avle frem ”perfekte” mennesker og at gruppepress gjør det nærmest umulig for folk å unngå å fikse på genene sine. De må modifisere på seg for å holde tritt med naboen. Dette igjen fremstilles som et fælt og grusomt samfunn uten rom for mangfold.

Det aller mest aktuelle for folk flest å bruke genmodifisering til er å bli kvitt skumle genetiske sykdommer, og gjerne en litt penere, sunnere, smartere variant av seg selv. Det motstandere av genmodifisering legger i mangfold er altså at det må være rom for sykdom, svake evner, stygt utseende og dårlig helse.

Men er slikt virkelig ”mangfold”? I såfall hvorfor er ikke fattigdom og nød en del av dette mangfoldet? Hvorfor er det ikke rom for rasisme og kjønnsdiskriminering? Hvorfor bruker disse tilhengerne av ”mangfold” ekstremt gruppepress for å få gjennomslag for akkurat sine synspunkt?

Hvis mangfold inkluderer retten til å få syke, evneveike barn med skavanker på andres bekostning, betyr det at det også bør være rom får å kjøre trafikkfarlige biler for å bevare den flotte muligheten til å kveste seg selv og andre i bilykker? Bør mangfoldet også inkludere brannfarlige, falleferdige rønner som kan bidra til fargerike branner og bygningskollaps?

Sist jeg sjekket har det vært lite hjerterom og toleranse for disse tingene å spore hos motstandere av genmodifisering. Tvert i mot bruker de ganske mye krefter på å utrydde fattigdom og forhindre falleferdige rønner og trafikkfarlige biler å trille rundt. Dette slår meg som en smule inkonsekvent.

Hvorfor er bevaring av gener som forårsaker sykdommer, skavanker og dårlig helse positivt og mangfoldig, men bevaring av fattigdom, sykdom og dårlig standard på bygninger og biler bekjempes innbitt med nebb og klør? Hvorfor er gruppepress ok for disse tingene, men ikke for genmodifisering i retning friske, sunne, smarte, pene barn?

Jeg har en mistanke om at disse motstanderne av genmodifisering slett ikke er så interessert i mangfold som de hevder, men bruker begrepet som hersketeknikk og forsøk på å presse sine verdier på alle andre forkledd som toleranse og mangfold.

Ekte mangfold for meg handler ikke om å bevare arvelige sykdommer, fattigdom, dårlige boliger eller biler. Mangfold er et begrep som anerkjenner at det finnes mer en en vei til et godt liv og forskjellige positive verdier. Men sykdom, fattigdom og svake evner er aldri positivt. Det er bare negativt og kan aldri være del av et meningsfullt mangfoldsbegrep.

Det store flertallet av mennesker ønsker det som er best for sine barn, og de fleste skulle ønske selv at de ikke hadde arvelige sykdommer. Foreldre som er genuint glade i sine barn er opptatt av at de skal ha best mulig helse, være smarte, friske, pene, uten skavanker og uten arvelige sykdommer.

Det finnes over 6 milliarder mennesker på planeten og aldri før i historien har menneskets genetiske mangfold vært større enn i dag. Dette vil fremdeles være tilfelle selv om folk helt frivillig fjerner alle genetiske sykdommer, forbedrer deres barns helse, intelligens, utseende og levealder.


 Kommentarer (11)

 
Sortering Poeng:           Dato:    

Grunner til skepsis


Skrevet av: Leroy , 22.07.2007 kl. 14:54

Mange mennesker er motstandere av genmodifisering av mennesker (og dyr) av religiøse grunner. De mener Gud har en plan, en mening med alt, og at det ville være galt å forsøke å "tukle" med denne. Andre er skeptiske til genmodifisering motivert ut fra de etiske spørsmålene som reises i.f.m. forsøkene og eksperimenteringen.

Ditt innlegg impliserer at det også finnes mennesker som er motstandere av dette utelukkende fordi det angivelig ville ødelegge "mangfoldet". Jeg er nysgjerrig på hvem du har i tankene som er motstandere av genmodifisering på dette grunnlag.

For å kunne foreta vellykket genmodifisering, kreves en lang periode med eksperimentering. Dette vet vi fra forsøk med genmodifisering av dyr, hvor utallige sykdommer og lyter har oppstått som følge av eksperimenteringen. Dette medfører, naturlig nok, mye skepsis på etisk grunnlag. Dessuten, hvem vil være forsøkskanin?

Dersom genmodifisering lot seg gjennomføre for å få bukt med alvorlige sykdommer, omtrent på samme måte som man i dag gir vaksiner mot f.eks. polio, ville motstanden mot dette vært minimal, unntatt hos de som har en eller annen religiøs overbevisning selvsagt.

Jeg vil tro det er de etisk tvilsomme vurderingene i.f.m. forskningen på dette området som gjør mange i tvil, ikke argumentet om at man ønsker å opprettholde forekomsten av mange sykdommer for å "bevare mangfoldet", slik du antyder.

Svar på kommentar | Varsle | [Fjern]
Huk av for å slette
Poeng:   50+ 39-
 Vis svar på kommentaren ()

Re: Grunner til skepsis


Skrevet av: Onar Åm (onarki) , 22.07.2007 kl. 15:29

Det finnes selvfølgelig religiøs motstand, men det er ikke først og fremst disse du finner blant venstreintellektuelle. Flere av de venstreintellektuelle som har uttrykt sterke innvendinger på bloggen min mot genmodifisering (Zeddicus, Mick82) har brukt nettopp mangfold som argument. Argumentasjonen er også dypt følelsesmessig forankret. Deres protest er at folk i et rendyrket liberalistisk samfunn skal være nødt til å abortere med genfeil fordi de ikke har råd til å fostre opp barna sine uten hjelp. Disse intellektuelle er altså av rent følelsesmessige årsaker motstandere av at foreldre skal gjøre det som er helsemessig best for barna sine og tilhengere av å lempe kostnadene for helseproblemene til barna over på andre friske mennesker med våpen i hånd.

Kjernen i motstanden er altså at det er en følelsesmessig vanskelig avgjørelse for foreldrene å ta abort og de intellektuelle ønsker å skåne dem for dette valget. De ønsker derimot ikke å skåne barna for skumle sykdommer eller skåne alle andre som må betale for disse sykdommene. Dermed får de venstreintellektuelle slått to fluer i ett smekk: muligheten til å være sympatisk med foreldre som står overfor et følelsesmessig vanskelig valg og samtidig avle frem stadig nye generasjoner av ressurssvake som kan brukes som brekkstang mot de ressurssterke ("Hva med de fattige?")

Svar på kommentar | Varsle | [Fjern]
Huk av for å slette
Poeng:   52+ 43-
Skrevet av: Anonym , 21.07.2007 kl. 20:30

"Det motstandere av genmodifisering legger i mangfold er altså at det må være rom for sykdom, svake evner, stygt utseende og dårlig helse."

Ja. Det blir kalt å ha rom til andre enn de perfekte.

"Hvorfor er gruppepress ok for disse tingene, men ikke for genmodifisering i retning friske, sunne, smarte, pene barn? "

Fordi mennesker ikke er ting. Du har ingen automatisk rett til å bestemme hvordan dine barn skal se ut. Dine barn er ikke dine designobjekter. Ikke bare det - hva som er "smart og pen" vil variere fra person til person, og fra tidsalder til tidsalder. Du som er så glad i å skille mellom natur- og mennesketvang burde se hvilken uhyrlig makt du gir foreldrene til å tvinge barna sine inn i sin ønskede form. Foreldre som har som sin største drøm å fostre en fotballstjerne kan bestille en. Eller supermodell, og så videre og så videre. Jeg vil ikke at mine foreldre skal kunne ha den makten over meg.

Svar på kommentar | Varsle | [Fjern]
Huk av for å slette
Poeng:   50+ 41-
 Vis svar på kommentaren ()

Re:


Skrevet av: Onar Åm (onarki) , 22.07.2007 kl. 00:47

"Fordi mennesker ikke er ting. Du har ingen automatisk rett til å bestemme hvordan dine barn skal se ut."

Sykdom er heller ikke ting. De er en del av kroppen vår (især ikke arvelige sykdommer) Likevel ser det ut som om at folk mener at de har automatisk rett til å kreve inn penger av folk gjennom skatter for å fjerne disse sykdommene eller for å håndtere dem. Dette skjønner jeg ikke. *Genene* for sykdom er altså "mangfold" som det er verdt å ta vare på, men selve sykdommene som er en direkte konsekvens av genene skal bekjempes med nebb og klør. Hvor er logikken?

"Dine barn er ikke dine designobjekter."

Delvis er de det. Når du bestemmer deg hvem du gifter deg og får barn med bestemmer du samtidig delvis hvordan barna dine skal se ut. Du designer barna dine gjennom partneren du velger og om du i det hele tatt velger å få barn. Genmodifisering er bare en litt mer effektiv måte å gjøre dette på.

"Ikke bare det - hva som er "smart og pen" vil variere fra person til person, og fra tidsalder til tidsalder."

Er ikke det flott vel? Det betyr at det ikke er noen fare for at genmodifisering vil føre til at mangfoldet forsvinner.

"Du som er så glad i å skille mellom natur- og mennesketvang burde se hvilken uhyrlig makt du gir foreldrene til å tvinge barna sine inn i sin ønskede form."

Det har de allerede i dag gjennom å bestemme å få barn.

"Foreldre som har som sin største drøm å fostre en fotballstjerne kan bestille en. Eller supermodell, og så videre og så videre. Jeg vil ikke at mine foreldre skal kunne ha den makten over meg."

Vel, foreldrene dine har allerede makten til å få deg til å eksistere og å ha de fleste av deres gener. Genmodifisering utgjør bare en ekstra liten prosent endring i makten over dine gener. Forskjellen er altså ikke så stor.

Svar på kommentar | Varsle | [Fjern]
Huk av for å slette
Poeng:   50+ 41-

Mangfold og kollektivisme


Skrevet av: P.A.Rønning (parqx) , 22.07.2007 kl. 10:09

Onar:
Jeg har en mistanke om at disse motstanderne av genmodifisering slett ikke er så interessert i mangfold som de hevder, men bruker begrepet som hersketeknikk og forsøk på å presse sine verdier på alle andre forkledd som toleranse og mangfold.
(Sitat slutt)
Her ligger nok kjernen til hvorfor motstanden er så sterk.
Hva om foreldre kunne "bestille" sine barn til å bli vakre, smarte og atletiske med høy selvtillit, og uten disposisjon for alvorlige, dødelige sykdommer?
Ville ikke dette være mennesker som føler at de kan stå på egne ben i livet og organisere sitt eget liv etter egne preferanser? Det er faktisk mye som taler for dette.
De som snakker for sin syke mor om genmodifisering og bruker begreper som "sorteringssamfunnet" har ingen grunn til å ønske slike personer velkommen, for slike personer vil neppe innta kollektivistiske standpunkter. De vil innta individualistiske standpunkter!
Hva ville skje med de som bygger hele sin karriere på "omsorg for de svake"? Det være seg en (rødgrønn) politisk karriere, eller en karriere i velferdsstatens "omsorgs"-apparat? "De svake" er kollektivistenes eneste kundegrunnlag, det er deres eksistens de skyver foran seg for selv å skape seg en trygg karriere finansiert av skattebetalerne. Tror de virkelig at vi ikke gjennomskuer dem? Det nytter ikke å holde høymesse med patos i røsten ved omtale av alle disse stakkars svake som vil bukke under uten deres hjelp. Hvordan skulle det gå dersom befolkningen ble smartere, friskere mer talentfull og med stadig større evne til å ta egne initiativ for å brødfø seg selv? Det ville bety et synkende behov for kollektivistiske løsninger, det vil bety at velferdsstaten ikke lenger er salgbar, for hvem skal man selge den til?
Tilhengere av frihet må følgelig være tilhengere av genmanipulasjon, frihetens forposter styrkes jo flere mennesker som fødes uten (potensielle) skavanker, og uten den mentalitet at man må ty til staten for å ha noeå leve av. Tvert imot er det grunn til å tro at det synkende antall som fortsatt vil ty til statens trygdevesen for å overleve blir gjenstand for stigende forakt. Og det kan man ikke ha noe av! For kollektivistene er det maktpåliggende å hevde at mangfoldet må omfatte flest mulig "svake", for det er disse de lever av.

MVH
PAR

Svar på kommentar | Varsle | [Fjern]
Huk av for å slette
Poeng:   48+ 41-
 Vis svar på kommentaren ()

Re: Mangfold og kollektivisme


Skrevet av: Bjørnar , 22.07.2007 kl. 13:22

Observasjonen om at kollektivister "lever av" de svake er sikkert riktig. Jeg kjenner til folk som driver på nettopp den måten. Men jeg er usikker på om det er dette som er hovedårsaken til motstand mot genmodifisering.

Jeg tror motstanden i hovedsak er fundert i ideologien om at folk skal være mest mulig like. Å fikse på gener koster penger, noe ikke alle har like mye av, og dermed vil man få et nytt klasseskille, noe som ikke er i tråd med kollektivistisk tankegang.

Svar på kommentar | Varsle | [Fjern]
Huk av for å slette
Poeng:   38+ 45-

Re: Re: Mangfold og kollektivisme


Skrevet av: Onar Åm (onarki) , 22.07.2007 kl. 15:34

"Jeg tror motstanden i hovedsak er fundert i ideologien om at folk skal være mest mulig like. Å fikse på gener koster penger, noe ikke alle har like mye av, og dermed vil man få et nytt klasseskille, noe som ikke er i tråd med kollektivistisk tankegang."

Det er nok noen som tenker slik, men når man påpeker overfor de som argumenterer slik at all teknologi i historien som først har vært bare forbeholdt de rike raskt har blitt tilgjengelig for selv de aller mest ressurssvake, skifter de argument. Faktum er at genmodifisering gir en unik mulighet for folk å bli mye mer like evnemessig og helsemessig (friskere, smartere, leve lengre). Men NETTOPP denne likheten argumenterer mange venstreintellektuelle sterkt i mot med MANGFOLD som argument.

Selvfølgelig er også bare mangfold et vikarierende motiv fordi hvis de er interessert i genetisk mangfold, hvorfor er de ikke interessert i det mangfoldet i sykdommer og fattigdom som nøyaktig de samme genene skaper? Når de vil opprettholde gener som forårsaker sykdom og fattigdom, samtidig som de vil bekjempe sykdom og fattigdom gjennom en stor velferdssak trenger man ikke tenke så langt før en ser koblingen: genetiske "mangfold" er en genial måte å produsere stadig nye mennesker som har behov for velferdsstaten.

Svar på kommentar | Varsle | [Fjern]
Huk av for å slette
Poeng:   46+ 42-

Pene barn


Skrevet av: Lange , 28.07.2007 kl. 22:48

"Hvorfor er gruppepress ok for disse tingene, men ikke for genmodifisering i retning friske, sunne, smarte, pene barn? "

Genmodifisering i retning friske, sunne, smarte, pene barn er selve drømmen for oss naz....eh... frihetselskere.

Svar på kommentar | Varsle | [Fjern]
Huk av for å slette
Poeng:   42+ 38-
 Vis svar på kommentaren ()

Re: Pene barn


Skrevet av: Onar Åm (onarki) , 30.07.2007 kl. 11:15

Si meg: kunne du personlig tenkt deg å vært syk, dø ung, ha lav IQ og se ut som et hespetre? (anta at du ikke kan lempe kostnadene over på andre)

Svar på kommentar | Varsle | [Fjern]
Huk av for å slette
Poeng:   48+ 39-

Ting og mennesker


Skrevet av: amo85 (amo85) , 21.07.2007 kl. 16:51

Problemet med argumentasjonen din er at de aller fleste mener mennesker har større verdi enn ting. Så når man reagerer på "mangfold" når det gjelder ting, holdninger og lignende, så er det vel fordi ingen mener at dette har livets rett?

Svar på kommentar | Varsle | [Fjern]
Huk av for å slette
Poeng:   46+ 46-
 Vis svar på kommentaren ()

Re: Ting og mennesker


Skrevet av: Onar Åm (onarki) , 22.07.2007 kl. 00:48

Hvorfor mener du at *gener* for sykdommer er mangfold, mens selve sykdommene som genene forårsaker ikke er det?

Svar på kommentar | Varsle | [Fjern]
Huk av for å slette
Poeng:   51+ 53-


 din kommentar på bloggposten

Start-pass LOGG INN


 
Fordeler ved å være innlogget
  • Innloggede kommentarer vises før anonyme kommenterer hvis samme poengsum.
  • Kommentaren vil være tydelig merket med ditt navn og brukernavn i StartPass.
Du kan selvsagt kommentere uten å logge deg inn.
Din kommentar
* Feltene må fylles ut

Regler for kommentarene på Dagbladet.no

Med webloggene på Dagbladet.no ønsker vi å åpne opp for kommentarer fra leserne på mange ulike tema. Her kan dere mene mye om det meste, men vi godtar ikke alt. Brudd på våre regler kan føre til sletting av innlegg. Redaksjonen moderer kommentarene etter at de er lagt ut på nettet, men vi vil også oppfordre deg til å rapportere innlegg du mener er upassende ved å klikke på moderer-linken under kommentaren. For at bloggkommentarene skal bli så gode og leseverdige som mulig, ber vi deg følge disse enkle retningslinjene:

  • Dette er møtested for flere. Ha respekt for at folk kan ha en annen politisk, religiøs, etnisk eller kulturell bakgrunn enn deg selv. Folkeskikk gjelder også her!
  • Diskuter sak, ikke person. Ha en sivilisert form på kommentaren din, ikke bruk obskøne ord eller trusler.
  • Hold deg til tema. Dagbladet forbeholder seg retten til å redigere eller slette innlegg som går utenfor temaet som er satt.
  • Skriv helst på norsk, unntak kan gjøres for svensk, dansk eller engelsk.
  • Ditt innlegg får større troverdighet når du signerer kommentaren med fullt navn.
  • Klag på innlegg du mener bryter de ovenstående spillereglene. Ikke klag på innlegg der du kun er uenig i innholdet.

Dette er ikke tillatt:

  • Vi godtar ikke brudd på norsk lov, eller oppfordring til brudd på loven.
  • Ikke skriv eller lenk til innhold av ærekrenkende, rasistisk, truende, pornografisk eller annen injurierende art.
  • Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Det er tillatt å sitere korte utdrag av en tekst eller artikkel, men da må kilden komme tydelig fram.
  • Kommersielle budskap. Innlegg som inneholder reklame eller andre forsøk på å selge produkter eller tjenester, godtas ikke.
  • Innlegg som bevisst sprer løgn og trusler.
  • Ikke post samme innlegg flere ganger (spamming). Ikke gjenta en linje mange ganger (flooding).

Dagbladet.no forbeholder seg retten til å redigere eller slette innlegg som ikke følger disse retningslinjene. Ved å kommentere i Dagbladet.nos blogger gir du dessuten Dagbladet.no retten til å bruke ditt debattinnlegg i de medier Dagbladet.no måtte velge å publisere det i.


Regler for kommentarene på Dagbladet.no

 TIPS EN VENN

Sende til flere mottakere? Separer adressene med komma.




plog
Start-pass LOGG INN


NY BRUKER
Glemt passord?


 

 Kalender

februar 2012
man tir ons tor fre lør søn
    1 2 3 4 5
6 7 8 9 10 11 12
13 14 15 16 17 18 19
20 21 22 23 24 25 26
27 28 29        

 Nye bloggposter

 Artikkelsøk



 Stikkord

 Mine lenker

Nyhetskilder
Meg i media
Anbefalt lesestoff
Lillabloggere
Andre bloggere
Vitenskap
 

Blogging.no er et brukerstyrt nettsamfunn tilrettelagt og utviklet av DB Medialab AS.
Innholdet på nettsidene er ikke gjenstand for redaksjonell forhåndskontroll eller -redigering. Les mer om DB Medialab.

© 2006 DB Medialab
Postadresse: Boks 1184 Sentrum, 0107 Oslo   Besøksadresse: Akersg. 49, 0180 Oslo    Tlf: 22 31 06 00