Autoritær vs totalitær
Hva er forskjellen på autoritet og totalitet? I dag vil en tradisjonell statsviter fortelle deg at å være totalitær er å være ekstremt autoritær. Å være autoritær betyr å være villig til å ta i bruk kraftige statlige voldsmidler.
Tradisjonelt er høyresiden mer autoritær enn det som på engelsk kalles ”liberals” eller ”progressives” og det som på norsk kalles sosialdemokrater. Høyresiden er for strenge straffer og vil gjerne hyppigere bruke militærmakt for å løse konflikter, og dette er autoritært.
Hvis man er villig til å ta i bruk ekstreme voldsmidler slik som tortur, generell overvåking, dødsstraff, forbud mot ytringsfrihet og gjerne går til krig over en lav sko omtales man tradisjonelt som totalitær, dvs. fascistisk. Det klassiske eksempelet på det totalitære samfunnet er nazi-tyskland under Adolf Hitler, eller fascist-Italia under Mussolini.
Bildet som tradisjonelle politiske forståsegpåere tegner er altså av høyresiden som autoritær, altså en litt blass form for fascisme. Frp for eksempel er på denne skalaen litt nesten-fascistisk i og med at de både er for strenge straffer og støtter USAs krig mot terror.
Venstreintellektuelle ser også krigslyst i et imperialistisk lys. Fascistene på 1930-tallet var ekspansive (”lebensraum”), og venstreintellektuelle ser kapitalismen som ekspansiv (”krig for olje”) og derfor som fascistisk. Kronisk hitling av høyresiden er altså innebygget i selve begrepsapparatet som statsvitere i dag bruker.
Men er det riktig at totalitær = ekstremt autoritær? Slett ikke. I realiteten er de to nesten uavhengige begreper. Mussolini definerte begrepet totalitær som ”staten er alt, individet er intet.” Det vil si at staten har rett til å blande seg inn i alle aspekter av individets liv. Individet har ingen selvstendig eksistens uavhengig av staten. Ingen slipper unna staten. Alle skal med.
Liberalismen er en kombinasjon av både autoritær og anti-totalitær. Det betyr at liberalister er tilhengere av en sterk stat, et aktivt politi, strenge straffer og et sterkt og handlekraftig forsvar, samtidig som de er motstandere av at staten skal blande seg opp i alt mulig. Staten skal bare brukes til en ting, nemlig å utøve selvforsvar på vegne av individet.
Sosialdemokratiet derimot er en kombinasjon av relativt lite autoritær og samtidig svært totalitær på en rekke områder. Det betyr at sosialdemokrater ofte er tilhengere av mild håndtering av kriminelle, behandling i stedet for straff, dialog i stedet for militær konfrontasjon osv. Samtidig er de tilhengere av at ingen skal unnslippe statens reguleringer, især på det økonomiske området. Staten blander seg opp i alle aspekter av individets liv og folk får ikke lov til fritt å bestemme over sitt eget liv.
For statsvitere som ser på totalitet som ekstrem autoritet er liberalisme helt uforståelig. Enten klarer de ikke å plassere den på den politiske skalaen eller så feilplasserer de den som ”høyre-ekstrem”, altså som fascistisk, til tross for at den er anti-totalitær.
Sosialdemokratiet feiltolkes derimot som anti-totalitær fordi den ikke er så autoritær. I realiteten er den altså på mange områder svært totalitær og kan best beskrives som en demokratisk variant av fascismen.
Egentlig ligger forskjellen på de to begrepene autoritær og totalitær helt oppe i dagen. Det ser man tydeligere når man ser på ordenes røtter. Autoritet har samme rot som forfatter og stammer fra middelalderen hvor det ble brukt i betydningen ”bok eller sitat som avgjør en diskusjon.” Senere ble ordet autoritet brukt i betydningen ”makten til å fremtvinge lydighet” og det er noenlunde slik vi bruket ordet i dag: makt og myndighet. Med autoritet mener vi staten. Å være autoritær betyr å være tilhenger av en sterk stat og viljen til å bruke av voldsmonopolet til å fremtvinge lydighet.
Totalitær på sin side kommer fra ordet ”total” som betyr alt, helt, fullstendig. Å være totalitær betyr at ens idéer skal være altomfattende, total. Alle skal med, ingen slipper unna.
Åpenbart er det slik at et totalitært samfunn til en viss grad må være autoritært, ellers lar det seg ikke gjennomføre. Folk må tvinges til å være med, og dette krever autoritet. Men det er ingen automatikk i at et autoritært samfunn også er totalitært. Liberalismen er autoritær (strenge straffer, en sterk stat, sterkt forsvar osv.) men er samtidig tilhenger av en minimalistisk stat som blander seg opp i minst mulig. Den er anti-totalitær.
Jeg tror at sammenblandingen mellom begrepene autoritær og totalitær har gjort at folk har akseptert et totalitært samfunn som de ellers normalt ville ha tatt sterk avstand fra. Folk tenker at så lenge man ikke bruker direkte fysiske avstraffinger, men har milde straffer og mild bruk av tvang er det i orden å tvinge alle til å bli med på sitt totalitære prosjekt. Men smak litt på ordet: totalitær. Har du egentlig lyst til å innrømme at du er tilhenger av en litt mild og kosete form for fascisme?
LOGG INN
