Karl Marx
Det er 150 år siden Karl Marx sine teorier om verdien av arbeid ble tilbakevist, men likevel dukker det stadig opp rendyrkete marxister på bloggen min som mener at kapitalister angivelig stjeler en del av arbeidernes arbeid fordi de har profitt.
Selv mennesker som ikke er eksplisitte marxister (sosialdemokrater) lar seg likevel influere av Marx og bruker indirekte hans pseudovitenskaplige teorier til å underbygge sin politikk. Derfor skal jeg forsøke å gi et banalt eksempel som alle kan forstå og som viser hvorfor Marx tok feil.
Smeden og læresvennen
Det var en gang en flittig kar i en liten landsby som så at folk slet med dårlige redskaper. Han tenkte at det folk hadde bruk for var en god smed som laget fabelaktig gode redskaper. Han hadde selv vært læresvenn hos en gammel smed i en nabolandsby og var dyktig i faget, så han bestemte seg for å bygge en smie.
Han hadde spart opp litt penger slik at han hadde råd til å kjøpe inn driftsutstyr: materialer til å bygge smia, ambolt til å smi jernet på, hammere og tenger. I tillegg trengte han å kjøpe inn masse kull til å fyre i smia og jernmalm som skulle bli til redskaper.
Han jobbet lenge og hadde mange lange dager og til slutt var han ferdig med å bygge smia si. Det var en stor risiko å ta og flere ganger holdt han på å gå konkurs, men til slutt ga slitet hans avkastning. Han jobbet i mange år med å lage redskaper, og de var så gode at han fikk godt rykte på seg milevis utenfor landsbyen. Derfor kunne han ta litt bedre betalt enn andre smeder. God kvalitet lønner seg. Han fikk et godt kundenettverk, førte regnskap og skaffet seg avtaler med de beste råvareleverandørene.
Så en dag fant han ut at han skal ansette en læresvenn, og han ansatte en ung og dyktig mann som heter Karl. Smeden investerte mange timer i å utdanne svennen sin, som attpåtil fikk betalt for å gå i lære. Lønna var ikke god, men så var ikke Karl særlig produktiv heller ennå.
Etter et par års tid i lære har svennen lært seg de fleste teknikkene av den gamle smeden og lager nå nesten like gode redskaper som læremesteren. For å holde på sin dyktige læresvenn tilbød han nå mye bedre lønn ettersom produktiviteten hans har økt veldig mye.
Så god var læresvennen blitt at smeden bestemmer seg for å pensjonere seg og la svennen drive videre. ”Karl, jeg begynner å bli gammel og jeg vil nyte godt av investeringene mine jeg har gjort i mange år. Derfor trekker jeg meg tilbake og lar deg utføre det daglige arbeidet, så lever jeg av profitten til virksomheten i stedet.”
Karl ble da veldig sint. ”Det er urettferdig! Profitt er tyveri! Du skummer fløten av mitt arbeid! Jeg fortjener å beholde inntektene fra HELE mitt arbeid!”
Smeden ble da forferdet og sa: ”Men kjære Karl, du får jo beholde hele lønna di! Du får godt betalt for å lage gode redskaper. Profitten tilhører ikke deg men er en avkastning på alt arbeidet jeg har lagt ned i å bygge opp mitt gode navn og rykte, investere mine egne sparepenger i å bygge denne smia, kjøpe kull og jernmalm, investere tid og penger i å lære opp deg i alle mine yrkeshemmeligheter.”
Karl svarte: ”Men du stjeler av mitt arbeid! Jeg kunne tjent enda mer hvis ikke du stakk av med profitten!”
Smeden ble da arg: ”Karl, du arbeider her helt frivillig. Dersom du ikke er fornøyd med lønna jeg tilbyr deg kan du enten søke jobb hos en annen smed, eller så kan du gjøre som jeg selv gjorde da jeg var ung, nemlig å starte en egen bedrift og bygge den opp fra grunnen av. Jeg forstår ikke hvorfor du mener at du har rett til å kreve å få inntektene fra MINE investeringer.”
Karl: ”Produksjonsmiddelet tilhører folket!”
Smeden ble da enda argere: ”ærlig talt! Jeg har slitt og jobbet hele livet for å bygge opp denne bedriften. Den og alle produksjonsmidlene i den har jeg investert i og tatt stor personlig risiko, mens du har fått trygg og god lønn av meg! Jeg skylder deg ingenting!”
Karl ble da hysterisk og ropte ”væpna revolusjon!” Han gikk så sammen med sine venner og jaget smeden ut av bygda. Så overtok han smia og erklærte at kapitalen nå var kommet tilbake til sine rettmessige eiere: folket. Alle var enige om at det var bra at de var blitt kvitt den gjerrige smeden som utnyttet arbeidet til stakkars arbeidere for å skaffe seg profitt. Snipp snapp snute, så var eventyret ute.
Refleksjoner
Synes du læresvennen i denne historien hørtes ut som en ondskapsfull kjeltring som rasjonaliserer for å rettferdiggjøre sine overgrep? Vel, da vet du nøyaktig hvordan driftige kapitalister føler det når sosialister og sosialdemokrater hevder at profitten deres ”tilhører fellesskapet.”
Selv om de færreste i dag er rendyrkete marxister, er det helt klart store innslag av marxistisk tankegang hos de fleste sosialdemokrater. Friele blir for eksempel stadig vekk kritisert for å betale luselønn til kaffebøndene. Et vanlig argument er at ”de har jo ikke en gang råd til å kjøpe produktet de selv lager!” Vel, hvor mange ganger hører du noen si at en verftsarbeider ikke en gang har råd til å kjøpe skipet han arbeider med å lage? Hvor mange ganger hører du at en NASA-ansatt ikke har råd til å reise til månen?
Du hører selvsagt aldri slikt fordi alle skjønner at en enkel ansatt bare bidrar en liten del av verdiskapningen som skal til for å lage et skip eller komme seg til månen. Av en eller annen merkelig årsak forstår ikke folk at dette også gjelder kaffe.
Friele har brukt mange generasjoner på å bygge seg opp et merkenavn, en garantist for god smak og god kvalitet. Fra kaffebønnene plukkes til de er i butikken går de i gjennom en rekke prosessledd: de skal sorteres, ristes, kvalitetssikres, kvernes, transporteres, distribueres, reklameres for og selges. I alle disse leddene er det noen som utfører arbeid og som tjener på det. Butikkansatte på Kiwi tjener sannsynligvis nesten like mye på Frieles kaffe som kaffebøndene. Hvorfor? Fordi pris- og lønnsnivået i Norge er så mye høyere at Friele må betale mer for å få arbeid utført lokalt i landet.
Mange arbeidere over hele verden nyter godt av trygge, gode arbeidsplasser hos Friele, og Friele på sin side nyter godt av sine investeringer og sitt lederskap. Begge får betalt sine rettmessige andeler av produktet. Profitten tilhører eierne som tar finansiell risiko, og lønna tilhører arbeiderne som utfører arbeid på oppdrag i fra eierne.
Så enkelt er det. Dessverre lever spøkelset av Karl Marx videre, 150 år etter at hans teorier ble tilbakevist som søppelvitenskap.
Oppdatering: Jeg blir helt sjokkert over en del av argumentene enkelte klarer å lire av seg. Et populært argument ser ut til å være "eksempelet er for enkelt, virkeligheten er mer kompleks enn som så." Jeg ber dere vennligst snakke med en hvilken som helst ingeniør. Hun vil fortelle dere at når man skal teste ut en ny maskin/teori/program/system starter man med banale, enkle, idealiserte testmodeller, med få og enkelt målbare parametre. Hvis ikke teorien funker på denne enkle idealiserte modellen fungerer den garantert ikke på mer komplekse og realistiske tilfeller.
Vel, fortellingen min om smeden og læresvennen er nettopp en slik forenklet testmodell, hvor Marx stryker med glans. En hver normalt oppegående person med et snev av ingeniørbakgrunn konkluderer da at når marxismen feiler så totalt på et slikt banalt eksempel som kun involverer en kapitalist og en arbeider, ja, da er den åpenbart også feil for mer komplekse tilfeller.
Men det ser altså ut som at enkelte tror kompleksitet er en form for magisk stjernestøv som tryller bort feil. "Jada, programmet inneholdt mange grove feil på enkle tester, men nå er jo det blitt så mye mer komplekst og da forsvinner feilene."
Jeg tror en hver ingeniør med hånden på hjertet kan si at det ikke finnes noen fordeler med kompleksitet. Alt blir bare verre og feil blir umulige å oppdage. Nettopp derfor er grunnregelen for en hver modellbygger: keep it simple. Test teorien grundig på de enkle idealiserte tilfellene, og introduserer så kompleksiteten gradvis og se hvordan modellen responderer.
Enkelte har lurt på hvorfor jeg så kategorisk avviser Marxismen som pseudovitenskap. Vel, dette er en av grunnene. Den feiler miserabelt på helt grunnleggende modelleringsprinsipper. Det hjelper ikke at Marxismen har blitt populær i mange universiteter. Det er bare et bevis på at marxister også kan bli akademikere.
LOGG INN
