Objektiv moral
Moral er svært viktig i folks liv og i samfunnet. Følelser motiverer menneskers handlinger i svært stor grad, og den viktigste følelsen av alle er moral. Ingen mennesker ønsker å være onde, og ingen mennesker ønsker å handle i strid med sine fremste verdier. Alle liker å se på seg selv som gode og rettferdige vesener. Derfor søker de aller fleste å handle i samsvar med sin moral.
Men hva er moral? Er moral bare en subjektiv følelse eller er det mulig å ha en objektiv moral? Dette spørsmålet er meget viktig ettersom det avgjør hva slags type samfunnssystem vi lever i. Dersom moral bare er subjektivt betyr det at vi ikke har noen objektiv måte å avgjøre hva som er rett og galt, og den eneste metoden som da er tilgjengelig er voldsmakt: flertallet har alltid rett.
Forestillingen om at moral er subjektiv henger altså nøye sammen med forestillingen om at demokrati er den ultimate styreformen. Den er ikke perfekt, mindretallet blir jo stadig krenket av flertallet, men det er den minst dårlige styreformen, hevdes det.
La oss først begynne med å definere hva moral er. Moral er vårt mentale verdisystem. Essensielt er det to mentale lister over verdiene våre. Den ene lista er over ting vi anser som verdifulle/gode, med den mest verdifulle tingen på topp. Den andre lista er over ting vi anser som onde/dårlige, trusler mot våre verdier. Det onde er ting som truer de tingene vi anser som godt. Det aller ondeste/dårligste er altså det som truer vår aller høyeste verdi.
Etter mange tusen års abstraksjon har vi kommet frem til en måtte å skille mellom det verdifulle og det gode, og mellom det onde og det dårlige. Ondskap er bevisst dårlige handlinger, og godhet er bevisst gode handlinger. Orkaner er dårlige for oss (en negativ verdi), men de er ikke onde. De er ikke bevisste.
Basert på vårt verdisystem kategoriserer vi handlinger og hendelser som rett og galt. Ting som fremmer våre verdier er riktige. Ting som strider i mot våre verdier er gale. Dette motiverer oss til handling for å bekjempe det vi anser som galt og å fremme det som er rett. Slik moralsk motivasjon kaller vi rettigheter. Det er vår rett til å gjøre rett – å korrigere det som er galt.
I en sosial sammenheng betyr en moralsk rett situasjoner som gjør det riktig å bruke vold mot andre mennesker. Riktig i denne sammenhengen betyr at det fremme det gode ved å bekjempe det som er ondt. Dersom man mener at man har rett til mat, hus, klær og Playstation betyr det at det er riktig å bruke våpen mot mennesker som forhindrer enn i å få mat, hus, klær og Playstation. Dersom man mener at man har rett til å bestemme over sitt eget liv betyr det at selvforsvar er riktig. Dersom man mener at man har rett til å dytte sine verdier på andre mennesker betyr det at det er riktig å bruke vold mot dem som utøver selvforsvar.
Som vi ser er alle mennesker utstyrt med de samme mentale motivasjonsstrukturene, men de kan ha vidt forskjellig innhold. En kriminell mener han har rett til å bruke vold til å angripe fredelige mennesker. En rettskaffen mener han har rett til å bruke vold til å forsvare seg mot kriminelle. Begge har de samme mentale moralmekanismene, men stikk motsatt moral!
Siden moralene er så forskjellige konkluderer moderne filosofer med at det ikke finnes noen objektivt riktig moral. Alt er relativt. Å være kriminell er nøyaktig like objektivt moralsk riktig som å forsvare seg mot kriminelle.
Men filosofen Ayn Rand fant en genial vei ut av denne klemma. I stedet for å spørre hva som er riktig moral spurte hun HVORFOR vi er utstyrt med et moralorgan. Hvorfor har vi verdier? Hvorfor er alle mennesker født med nøyaktig den samme mentale moralevnen? Selv om folk har forskjellige moraler er selve moralorganet universelt. Det lover godt for en søken etter en objektiv, universell moral.
Svaret hun gir er at verdi- og moralevnen har utviklet seg gjennom naturlig seleksjon for å fremme individets overlevelse. Med andre ord, den objektive biologiske årsaken til at alle mennesker er utstyrt med et moralorgan er for å fremme individets egeninteresse. Egoismen er altså den objektivt riktige moral.
Tusener av generasjoner av mennesker har plassert seg selv som øverste verdi i sitt liv, og dette har fremmet deres overlevelse. De som har klart å utvikle et skille mellom gode og onde ting og motivere seg til å søke det gode som fremmer ens egne liv og bekjempe de onde/dårlige tingene som ødelegger ens eget liv har vært flinkere til å overleve enn andre.
De aller flinkeste til å overleve har vært de rasjonelle, de som har verdsatt fornuft, fred, samarbeid, dialog, handel og verdiskapning som metoder for å fremme sine liv, og de som har satt kriminelle øverst på listen sin over onde/dårlige verdier. Med andre ord, de menneskene som normalt er snille og greie med andre som er snille og greie, men som ikke nøler å forsvare seg med vold mot slemme og onde mennesker.
Objektiv moral har manifestert seg i visse prinsipper som har blitt formulert utallige ganger uavhengig av hverandre over hele verden, nemlig den gyldne regel: gjør mot andre det andre gjør mot deg. Er de snille, vær snille tilbake. Gir de deg verdi, gi verdi tilbake (handel). Angriper de deg med vold, svar med vold. (selvforsvar)
Selv altså om moral kommer i alle farger over hele verden er det altså likevel visse ting som går igjen, og dersom man abstraherer ut prinsipper i fra disse på en vitenskaplig stringent måte ender man opp med den rasjonelle egoismen og individets rettigheter.
Det finnes altså en objektiv korrekt moral, en som har utviklet seg over millioner av år og som har fremmet individets overlevelse. Statens voldsmonopol bør derfor være bygget på individets rettigheter. Vold er i utgangspunktet en uting og bør bare brukes til selvforsvar.
LOGG INN
