Klassekampen har gått til angrep på mannen bak
honestthinking.org, tidligere førsteamanuensis II ved UiO Ole Jørgen Anfindsen, i artikkelen ”
nyrasistisk tankegods.” Jeg har tidligere skrevet om assosiativ tenkning og i denne artikkelen får vi et uvanlig tydelig eksempel på dette.Den er en studie i venstresidens tankemåte og konseptuelle hersketeknikk.
En vanlig pedagogisk teknikk jeg bruker for å illustrere prinsipper er å forenkle og å overdrive. Et overdrevet eksempel på assosiativ tenkning er følgende tankerekke: å snakke om IQ som et reelt biologisk fenomen er snublende nært å snakke om raser, og rasesnakk er jo som kjent rasistisk, som jo nesten er nazistisk og vips så står vi ovenfor holocaust. Å nevne IQ for en venstreintellektuell gir derfor, satt på spissen, assosiasjoner til folkemord inne i hodet.
I artikkelen kan vi lese følgende fantastiske tankerekke: Ole Jørgen Anfindsen skriver artikler om rase hvor han referer Philippe Rushton, som er leder av Pioneer Fund som en gang for 70 år siden ble stiftet av en person som ryktes å være rasist. Rushtons raseforskning blir til og med positivt omtalt av David Duke som er et tidligere medlem av Ku Klux Klan, og vi vet alle hvor det fører hen.
Med andre ord, Ole Jørgen Anfindsen er i følge Klassekampens assosiative logikk nesten-medlem av Ku Klux Klan!
La meg nå forsøke meg med et lignende eksempel på assosiativ tenkning i samme gaten. Jeg bruker Microsoft Windows til daglig, og jeg har til og med omtalt Microsoft og Bill Gates i positive ordlag til tider. Bill Gates har helt sikkert en tippoldefar som var rasist, og det er meget mulig at David Duke har gått offentlig ut og sagt at ”Bill Gates er et geni. Windows er bare det besteste og hviteste operativsystemet ever liksom.” David Duke er som kjent tidligere leder av Ku Klux Klan. Åpenbart er jeg da utvilsomt et nesten-medlem av Ku Klux Klan, i følge denne assosiative tankegangen.
Vel assosiasjoner har den egenskapen at de i løpet av svært få ledd fører deg omtrent hvor som helst. Noensinne hørt om ”six degrees of separation”? I følge en urban legende kan du nå hvilken som helst person på planeten gjennom seks venneledd, altså seks assosiasjoner. Nå er ikke dette helt sant, men du kan likevel nå veldig langt med seks assosiasjonsledd fordi assosiative kjeder er eksponensielle.
I praksis betyr det at du kan finne assosiasjoner mellom hvem som helst og hva som helst. Det betyr i praksis at assosiative kjeder ikke er en gyldig måte å tenke på. De gir svært lite nyttig informasjon, men venstresiden bruker dem aktivt som hersketeknikk.
Hvordan programmerer venstreintellektuelle folk med slike assosiasjoner? På samme måte som Pavlovs hund: kondisjonering gjennom gjentakelse. Hvis du sier A=B mange nok ganger begynner det å danne seg en assosiasjon inne i hodet på folk, og hver gang du sier A tenker folk da B. Sier du da B=C mange nok ganger ender man opp med å tenke C når folk sier A.
Som hunder kan da folk trenes opp til å gi en bestemt følelsesmessig respons til bestemte ord som ”IQ” eller ”rase.” Venstreintellektuelle baserer seg i svært stor grad på føleri som tankemetode og konklusjonen i deres ”tankerekke” er en orgie av følelser. Sier du ”IQ” til en venstreintellektuell trenger han ikke mye hjelp for å bade seg i bilder av deg som en ond nazist som griller jøder.
Den følelseresponsen i enden av denne assosiative kjeden er så sterk at den fjerner all mulighet for rasjonell tenkning. Den venstreintellektuelle blir sint og opprørt og feiltolker sine følelser som en sikker konklusjon. Hvem blir vel sinte og opprørte hvis det ikke finnes en god grunn til det?
Samfunnet er blitt så kondisjonert til å assosiere rasespørsmålet med rasisme og derav nazisme og holocaust at det er nesten umulig å føre en rasjonell debatt rundt temaet. Derfor er det spenstig av Ole Jørgen Anfindsen å være intellektuelt ærlig nok til å se forbi føleriet og undersøke faktaene i saken.
Den venstreintellektuelle avviser blankt at det finnes systematiske gjennomsnittsforskjeller mellom raser (og i det hele tatt selve ideen om at det finnes raser), men hvorfor? Er det fordi de har vurdert fakta i saken, eller er det fordi de mener at raseforskjeller automatisk fører til holocaust?
Da jeg for første gang støtte borti rasespørsmålet for alvor på slutten av 90-tallet var jeg også først forvirret av venstresidens kondisjonering. Etter lang og hard tenkning kom jeg frem til noe som egentlig er en fryktelig logisk konklusjon: kunnskap i seg selv er ikke av et onde, det er hva du velger å gjøre med den som kan gjøre den farlig. Mitt virkelighetsorienterte syn er derfor at HVIS det finnes raseforskjeller er det bedre å gå dem i møte med åpne øyne enn å fornekte dem som ond kunnskap.
Med basis i denne logikken undersøkte jeg hva resultatet av rase- og IQ-forskning har vært rent historisk, og konklusjonen min er at raseforskning fører til MINDRE rasisme, ikke mer. IQ-forskning fører til MINDRE diskriminering, ikke mer. For eksempel, det er et faktum at 1/3 av svarte amerikanere har høyere IQ enn halvparten av hvite amerikanere. Hvis dette hadde vært kjent for 300 år siden kunne da slaveriet noensinne oppstått?
På tilsvarende vis, dersom det før i gamle dager hadde vært allment kjent at halvparten av kvinnene er smartere enn halvparten av mennene (innenfor en rase) ville det overhodet vært tenkelig at kvinner ikke hadde samme rettigheter som menn!?
Og kanskje mest relevant, dersom det hadde vært allment kjent på 1800-tallet at europeiske jøder er vesentlig mer intelligente enn andre europeere og at forretningsvirksomhet er en svært mentalt krevende oppgave, ville det da overhodet vært tenkelig at jøder ble mistenkt for å være ”griske” kapitalistiske jødesvin som ”grafset til seg” urettmessig av arbeidernes verdier? Ville holocaust av ”jødesvina” da overhodet vært mulig?
For meg er dette utenkelig. Kunnskap om raser FOREBYGGER rasisme. Og kunnskap om IQ-forskjeller forebygger sosiale problemer. La meg ta ett eksempel på sistnevnte. I USA er kriminalitetsraten skremmende høy sammenlignet med andre land. Venstreintellektuelle er raskt ute med å forklare dette med sosiale forskjeller – uten et snev av bevis. Sannheten er at kriminalitetsraten i forbausende stor grad kan spores tilbake til amerikanske venstreintellektuelles eget tankegods.
Faktum er nemlig at et overveldende flertall av kriminelle i USA er funksjonelle analfabeter. Viktigere enn både IQ, rase og sosial status som kriminalitetsindikator er evnen til å lese og skrive. En skremmende høy andel av amerikanere er funksjonelle analfabeter, og blant svarte er tallet hele 40%. Hvorfor? Helords-metoden.
I USA lærer de fleste barn ikke å lese og skrive på måten vi gjør i Norge, ved å begynne med alfabetet og dernest lære seg programmatisk å lese ord. Nei, man lærer å pugge ett og ett ord ad gangen! Med andre ord, man har reversert et av de viktigste fremskrittene i menneskehetens historie – alfabetetet – og erstattet det med tegnspråk!
De fleste lærer seg alfabetet etter hvert men det skjer på en ustrukturert måte. I realiteten er denne måten å lære å lese på en mentalt mer krevende oppgave enn alfabet-metoden. Det krever høyere IQ. De smarte (ofte venstreintellektuelle) har ikke noe problem å lære seg å lese med helordsmetoden, fordi de er smarte nok til å abstrahere bokstavregler og fonemregler fra teksten. De mindre smarte derimot sliter, og de minst smarte blir analfabeter.
Hadde venstreintellektuelle tatt IQ- og raseforskning på alvor ville de forstått at helordsmetoden er intellektuell vanskjøtting av svaksinnede. Dette rammer barn av alle raser, men det rammer særlig svarte fordi deres gjennomsnitts-IQ er noe lavere enn for hvite. Det betyr at svarte er kraftig overrepresentert i den nedre delen av IQ-skalaen, og dermed også blant dem som sliter med å lære seg å lese og skrive. Resultatet er at svarte er dramatisk overrepresentert på kriminalstatistikken.
Det har altså ingen verdens ting med sosiale forskjeller å gjøre. USA kunne blitt kvitt 90% av kriminaliteten sin på kort tid simpelthen ved å forkaste de amerikanske venstreintellektuelles forestillinger om hvordan barn bør lese og skrive.
Dette er et konkret eksempel på hvor man kan bruke kunnskap om raser og IQ til noe konstruktivt, og det finnes mange flere. Slike idéer er dog nærmest umulig å presentere overfor venstreintellektuelle uten å bli stemplet som nesten-Ku Klux Klan-medlem. Min oppfordring til folk er å ikke la seg skremme av venstresidens hersketeknikker. De er dårlige tenkere og fortjener å bli avkledd som det, slik at vi andre kan føre verden fremover med nye og gode idéer som gjør samfunnet bedre for alle.
Oppdatering: reaksjonene på denne artikkelen illustrerer poenget mitt om at sosialdemokrater ikke klarer å la være å bade seg i følelser og assosiasjonsorgier. Hvor mange var det som var interessert i å snakke om at kriminaliteten i USA kunne med enkelhet reduseres dramatisk med å endre måten man lærer barn å lese og skrive? Ingen. Hvor mange var opptatt av å hitle og snakke om hvor fæl og intolerant og rasistisk jeg er? Veldig mange. Dette er et prakteksempel på hvordan følelser kan lobotomere mennesker og senke deres effektive intelligens ned til apenivå.
LOGG INN
