Begreps-engineering
Det finnes dessverre ikke noe godt norsk ord for ”engineering” så jeg bruker det engelske uttrykket. Engineering betyr omtrent konstruksjonsvirksomhet, men i en industriell, yrkesfaglig betydning. Tenk verftsbygging. Eller programmering.
Det jeg vil frem til med ordet begreps-engineering er en forestilling om at begreper er noe som kan konstrueres i henhold til ingeniørprinsipper. Ingeniører må forholde seg til naturlovene, til virkeligheten når de skal lage en konstruksjon, og da bruker man gjerne bestemte metoder for å oppnå dette.
I denne artikkelen skal jeg bare diskutere en slik metode, nemlig stresstesting. Alle maskiner, programmer og konstruksjoner har et virkeområde, det vil si et operasjonelt område som de er ment å virke innen. Båter må tåle en del bølger, vindmøller må tåle nokså kraftig vind, bygninger må tåle jordskjelv, en server må tåle et visst antall requests per sekund osv.
Kort sagt, en konstruksjon skal ikke bare fungere under optimale forhold, den må også takle ekstreme forhold. Dette er så grunnleggende innen engineering at du knapt finner en eneste dings med en spesifikasjonsliste som ikke inkluderer toleransekrav og virkeområder. Ingen seriøse ingeniørselskaper selger produkter som ikke har vært stresstestet.
Prinsippet om virkeområde er så fundamentalt at det også gjelder innenfor bransjer som en normalt ikke forbinder med engineering. Fremtidsmodellering (forutsigelser) for eksempel. Erfaring viser at komplekse modeller er i stand til å modellere fortiden så perfekt som en bare ønsker (det er bare å legge til frie variabler og tilpasse disse), men for å avgjøre om en modell er gyldig eller ikke må den stresstestes i ukjent farvann: på fremtiden. Mislykkes den i å forutsi fremtiden duger den ikke.
Stresstesting kan også brukes av ingeniører til å utforske og forstå atferden til et system. Jeg liker å leke meg i Photoshop, og der finnes det mange herlige knapper jeg kan kontrollere. Når jeg lurer på hvordan en bestemt funksjon påvirker et bilde (for eksempel ”saturation”, ”contrast” eller ”brightness”) leker jeg meg med funksjonen. Det er særlig nyttig å bringe funksjonene til sine ekstreme ytterpunkter for å se hvordan bildet da oppfører seg. Ved å teste ytterpunktene lærer jeg å bedre forstå mindre ekstreme endringer nær normale forhold. Dette omsetter seg umiddelbart i mer intelligent bruk av funksjonene.
Begreper er også konstruksjoner. De er teknologiske dippedutter som har en bestemt funksjon, og de bør også derfor utvikles i henhold til ingeniør-prinsipper. Deres oppgave er å korrekt kategorisere ting i virkeligheten. På tilsvarende vis som alle andre konstruksjoner har begreper også et virkeområde. Også de kan og bør stresstestes for å se om de gjør jobben sin innenfor sine designerte virkeområder.
Gode tenkere (la oss kalle dem begrepssmeder. Jeg liker det norske ordet tankesmie på grunn av de yrkesfaglige konnotasjonene.) bruker ingeniør-prinsipper til daglig når de undersøker virkeligheten, tester andres begreper og arbeider med å konstruere sine egne. En av de viktigste måtene å undersøke og teste begrepers gyldighet på er nettopp stresstesting, altså å trekke dem til sine ytterpunkter, deres logiske konklusjon, og se hvordan de da oppfører seg.
For eksempel kan vi med enkelhet teste påstanden om at ”flertallet har alltid rett” ved å konstruere ekstreme testscenarier. Hva med om flertallet vedtar demokratisk at jøder må utryddes? Eller at kvinner bør være sexslaver? Eller at homofile bør kastreres? Ouch. For en hver dyktig begrepssmed er det temmelig åpenbart at påstanden om at flertallet alltid har rett feiler miserabelt i stresstesten.
Case closed, ikke sant? Alle skjønner da umiddelbart at uhemmet flertallsstyre ikke er akseptabelt, eller hur? Å neeeida. Svaret jeg møter oftest er at jeg er useriøs, at jeg overdriver, at det er latterlig å snakke om gjengvoldtekt som en ekstrem form for demokrati osv.
Men tenk litt over om folk hadde reagert på samme måte overfor annen type ingeniørvirksomhet. Skip for eksempel.
Jens: ”Se! Båten min flyter! Den er skikkelig god!”
Truls: ”Tøys, det er en balje. Den vil velte når vinden kommer opp i stiv kuling.”
Jens: ”Det er totalt useriøst, altså! Det er jo ikke noe vind nå! Det er blikkstille! Hvorfor snakker du om stiv kuling?”
Truls: ”Båter må være konstruert for å tåle ruskevær. Dårlig vær oppstår ofte i virkeligheten.”
Jens: ”Latterlig! Vi hadde en storm i fjor, men det er jo lenge siden. Vi er i en ny og mer vindstille æra nå.”
Truls:”Whatever, men JEG ønsker ikke å være med i den balja der.”
Jens: ”Jo! Alle skal med!”
Hadde man møtt noen i virkeligheten som argumenterte slik innen båtkonstruksjon som Jens gjør ovenfor ville de fleste mistenkt han for å komme rett ut av barnehagen, eventuelt at han var komplett hakkende gal og/eller gikk på LSD. Mannen mangler rett og slett elementær virkelighetskontakt. Likevel, dette er altså en forholdsvis vanlig reaksjon blant sosialdemokrater innenfor området som har med begreper å gjøre.
Synes du den slags atferd høres helt vanvittig ut og usannsynlig? Joda, men den forekommer. Bare se på Zimbabwe. Mugabe oppfører seg innen økonomi og ledelse slik sosialdemokrater oppfører seg innen epistemologi.
Jeg har lenge vært overrasket over hvordan det som er så naturlig for meg vekker slike reaksjoner hos så mange. Svaret jeg endelig har kommet frem til er at folk flest ser ikke på begreper som teknologi for å forstå virkeligheten. Noen argumenterer med appell til ordboka. ”Se! Det står ingenting om gjengvoldtekt her!” sier de. Andre appellerer til en internasjonalt vedtatt ordbok: ”men det er jo i strid med menneskerettighetene!” Kort sagt, begreper er noe som er definert av flertallet gjennom bruk – en sosial konstruksjon om du vil.
Utfordringen med å få folk til å bli gode tenkere og lære seg stresstesting av begreper dreier seg primært om å få folk til å forstå at begreper handler om virkeligheten. De er redskaper for å kategorisere våre omgivelser, redskaper for å organisere vår bevissthet slik at den er i samsvar med fakta. Korrekt konstruerte begreper ER en form for fakta. I det øyeblikket du forstår dette blir min argumentasjonsteknikk ikke bare logisk og akseptabel, men helt nødvendig.
Stresstesting er viktig innen ALL engineering, også innen epistemologi. Det å lære seg å bli en god begrepsingeniør er viktig dersom en vil bli en god tenker.
LOGG INN
