Den gylne middelvei
Aristoteles er utvilsomt den største filosofen i menneskehetens historie. Mens Platon gjerne var den som tilkjennes å ha inndelt filosofien i sine fem grunnleggende kategorier (metafysikk, epistemologi, etikk, estetikk, politikk) er Aristoteles den som løftet disse grenene av filosofien til vitenskap.
Aristoteles var også den første forsker, en som gikk ut i virkeligheten og studerte hvordan den faktisk var. Han var særlig opptatt av biologi og dette preget hele hans filosofi. En av de biologiske prinsippene han utviklet var det som vi i dag kjenner som ”den gylne middelvei,” altså idéen om at midtveien mellom to ekstrempunkter var det optimale. Man bør ikke drikke for mye, men heller ikke for lite. Man bør ikke sove for mye, men heller ikke for lite osv.
Dette var en glimrende abstraksjon tatt i betraktning av at den ble gjort for 2500 år siden. Men dessverre klarte ikke Aristoteles helt å komme frem til den korrekte abstraksjonen: det er ikke middelveien som er det sentrale, men det faktum AT det eksisterer et optimum for biologiske vesener.
Alle organismer har en trivselssone og i svært mange tilfeller fremstår denne som en gyllen middelvei. Dette er et fenomen som i dag er kjent som homeostase i biologien. En organisme har en optimal trivselsverdi for en bestemt parameter og organismen forsøker hele tiden å stabilisere seg rundt denne verdien. Eksempel på homeostatiske variabler: blodsukker, pH i blodet, matinntaket (sult/metthets-mekanismen) osv. Alle disse følger Aristoteles sitt prinsipp om den gylne middelvei.
Men det sentrale er altså ikke et midtpunkt, men et optimalt punkt. Det finnes for eksempel ikke noe gyllen middelvei mellom sannhet og løgn og mellom vold og fred. Vi mennesker har en bestemt biologisk natur hvor vårt optimale trivselspunkt er å leve i et samfunn hvor folk snakker sant, hvor folk holder avtaler, hvor folk er fredelige, hvor folk er likeverdige og hvor folk er frie til å gjøre hva de vil så lenge de ikke bryter freden.
Derfor er det så mange problemer i samfunnet i dag: depresjon, dårlige offentlige tilbud, problemer som ikke blir løst, mistrivsel osv. Alt dette er resultater av at mennesker ikke får vokse og gro under sine optimale forhold: fred og frihet.
Oppdatering: jeg registrerer at det er enkelte pøbler på bloggen min som nekter å respektere reglene for debatt på bloggen min. Dette er tilfeldigvis nøyaktig de samme menneskene som mener at de har rett til å demokratisk bestemme over mitt liv. Jeg vet ikke mine arme råd hva jeg skal gjøre for å få dem til å slutte å blande seg inn i mitt liv og min blogg mot min vilje. Det er temmelig fortvilende. Noen som har noen tips om hvordan man stopper voldsmenn når det ikke lenger nytter å si "nei! stopp! ikke gjør det!" ?
LOGG INN
