Laissez-faire koden knekket?
En pøbel på bloggen min, Daniel Nilsen, ønsker å forklare hvorfor han med glede og uten et snev av dårlig samvittighet bruker vold mot fredelige mennesker. I denne bloggposten skal jeg svare på hans argumenter.
Daniel Nilsen innrømmer at han har bedrevet pøbelskap på bloggen min den siste tiden:
”Jeg har blitt kritisert av noen for å bruke ”du kan jo bare flytte” argumentet mot Laissez-faire tilhengerne. Dette hevder mange er et ugyldig og kynisk argument. Det er jeg HELT enig i. I politiske debatter er dette et håpløst argument[.]”
Han rettferdiggjør dette med at laissez-faire-tilhengere selv benytter seg av dette argumentet i jobbmarkedet:
”Argumentasjonen til L-f tilhengerne er altså følgende: ”er du ikke fornøyd med tilbudet, ja så finn deg noe annet.” ”Er du ikke fornøyd med hvordan hjembygden din du er oppvokst i utvikler seg, ja så stikk, ingen tvinger deg til å bo der.” osv. Å kritisere meg for å da si ”ja men hvis du ikke er fornøyd med det landet du er oppvokst i og frivillig bor i kan du jo bare flytte til et annet land” vil da være dobbeltmoralistisk. Jeg har altså kun brukt ”du kan bare flytte argumentet” for å avsløre dobbeltmoralen.”
Daniel Nilsen mener altså at staten er en felleseid bedrift. Dette synet på staten kalles korporatisme, bedre kjent som økonomisk fascisme, og ble introdusert og popularisert på 1920-30-tallet av Benito Mussolini og Adolf Hitler. Korporatisme er de klassiske fascistenes måte å organisere økonomien på, og etter at den diktatoriske varianten av fascismen gikk under i 2. Verdenskrig overtok sosialdemokratene stafettpinnen i en demokratisk variant av fascismen.
Men staten er ingen bedrift. I bedrifter kjøper du frivillig varer og tjenester, mens en stat kun tilbyr vold og krenkelser. Daniel Nilsen mener at voldelig handel (slaveri, torpedovirksomhet osv.) ikke er prinsipielt forskjellig fra fredelig handel (klesbutikker, rørleggere osv.), og jeg overlater det til leseren å vurdere hvorvidt de synes dette er riktig.
Daniel Nilsen sier ”L-f tillater dessuten FULL organisasjonsfrihet.” En liten modifikasjon: laissez-faire tillater full FREDELIG organisasjonsfrihet. Laissez-faire tillater ikke organisering av mafia og lignende og det ekskluderer muligheten til å danne et landsomfattende kollektiv som tvinger folk til å flytte ut av landet for å utøve sin selvbestemmelsesrett. Det tilsvarer å bruke sin eiendom som fengsel eller håndjern, og det er ikke fredelig.
Daniel Nilsen mener også at laissez-faire ikke fungerer i praksis fordi arbeidere automatisk vil organisere seg i Kibbutz-lignende sosialistiske bedrifter. Her demonstrerer Nilsen at han ikke forstår grunntanken i laissez-faire, nemlig frihet til å organisere sitt liv som en vil (innenfor fredelige grenser). Dette inkluderer altså muligheten for et 100% sosialistisk samfunn. Det er en myte at laissez-faire er identisk med kapitalisme. Hvis 100% av befolkningen er tilhenger av frivillig Sharia og sosialisme kan de selvfølgelig organisere seg slik innenfor en laissez-faire stat, så lenge det er mulig å reservere seg fra å delta.
I praksis vil dog laissez-faire være nær identisk med markedsøkonomi og kapitalisme fordi alle tjener så vanvittig mye mer på dette enn på andre måter å organisere seg på. Det ser vi nå i Israel hvor Kibbutzene i større og større grad FRIVILLIG konverteres til bedrifter etter kapitalistisk modell.
Det interessante med argumentet til Daniel Nilsen er at han er motstander av å innføre laissez-faire, selv om han mener at det raskt ville utviklet seg et sosialistisk samfunn ut av dette. Hvis Nilsen har rett ville jo hele samfunnet raskt bli til et sosialistisk organisert paradis. Hva har han da å tape på å innføre laissez-faire? Burde han ikke da være den første til å stå på barrikadene for laissez-faire for å fremskynde overgangen til sosialisme?
Nilsen sier videre at laissez-faire ikke fungerer fordi folkeopinionen MÅ oppfylles. Vel, hva er markedet da? Jo, det er jo nettopp folkeopinionen – summen av folks tilbud og etterspørsel. Hva mer vil egentlig Nilsen ha? Er han ikke fornøyd med de valgene folkeopinionen gjør? Synes han at det er et ”diktatur”? (”markedsdiktaturet”) Han vil erstatte denne selvorganiserte fredelige folkeopinionen med sin egen elitistiske visjon av hva folkeopinionen er. Han vil organisere staten etter fascistiske prinsipper: som en stor felleseid bedrift hvor alle skal med, ingen slipper unna. Det er ikke akkurat tillitsvekkende.
Daniel Nilsen skriver også: ” Du er for et REGELVERKSDIKTATUR. Du vil innføre (demokratisk?) en lov (`ingen kan uttøve vold mot fredlige mennesker`) som IKKE kan fjernes UANSETT hvor mange i befolkningen som er i mot den.”
Hvis 99,9% av befolkningen er i mot en fredelig lov betyr det i praksis at 99,9% av befolkningen ønsker å utøve vold mot den resterende 0,1%. (Hvis de 99,9% er enige seg i mellom kan de jo bare lage frivillige kontrakter.) Du verden. Er det virkelig slik at 99,9% av befolkningen ønsker så sterkt å slavelegge den resterende 0,1 % av befolkningen at de er villig til å ty til væpna revolusjon? En må åpenbart ha et kullsvart kynisk bilde av mennesket for å tro noe slikt.
Det skal dog nevnes at til dags dato har jeg bare hørt sosiopater føle seg direkte krenket over ikke å kunne få fritt utøve vold og kriminalitet mot andre mennesker. Sosiopati/psykopati er en ekstrem variant av kynisme. Heldigvis er det bare en liten brøkdel av befolkningen som faktisk er rendyrkete sosiopater, men det er skremmende å se kynikere som ligger så tett opp til sosiopatens overgrepslogikk for dem er det langt flere av.
Daniel Nilsen sier: ” [D]e fleste rasjonelle mennesker skjønner at markedet ikke kan fungere uten reguleringer.” Eiendomsretten ER en regulering av markedet.
Nilsen gjentar utslitte marxistiske myter som har blitt gjendrevet til det kjedsommelige: ” Stadig økt kapitalakkumulasjon og monopoldannelser forstår de fleste at etter hvert vil utvikle seg (de store kjøper opp de små etc.).” Faktum er at det er en UMULIGHET å kjøpe opp all eiendom. Det finnes flere grunner til dette:
1) tilbud/etterspørsel. Jo mindre eiendom det er igjen å kjøpe opp, jo dyrere blir den gjenværende eiendommen. Oppkjøperne går tom for kapital før selgerne går tom for eiendom. 2) eiendom er ingen statisk størrelse, det skapes stadig nye verdier. Dette kalles ØKONOMISK VEKST. 5% økonomisk vekst betyr 5% ny eiendom. Alle kan skape ny eiendom gjennom arbeid. 3) størrelse har fordeler, men også store ulemper. Giganter er trege og dermed er de små ofte konkurransedyktige på grunn av sin tilpasningsdyktighet. 4) Konkurranse. Forsøker en gigant å utnytte sin størrelse til å ta ut ”monopolprofitt” vil han raskt straffes av konkurrenter. Hvis en bedrift blir stor er det fordi den leverer mer konkurransedyktige produkter enn sine konkurrenter. Ved å sette opp prisene undergraver bedriften sitt konkurransefortrinn. Alle disse mekanismene forhindrer en evig kapitalakkumulasjon på noen få hender.
Daniel Nilsen mener også at liberalister må respektere de kriminelles begreper. Han kaller dette er/bør-problematikken. Med andre ord, Nilsen mener at de kriminelle har rett til å definere seg selv som fredelige og lovlydige simpelthen fordi de sitter på flest pistoler og dermed kontrollerer lovene og ordbøkene. Jeg aksepterer ikke å måtte føye min ytringsfrihet etter overgriperens pistolmunning. Det blir litt som en voldtektsmann som kommanderer offeret sitt: ”si at du liker det.”
Er/bør-problematikken løses som følger: overgripere ER kriminelle (uansett hva de selv definerer seg som) og de kriminelle BØR ikke få sitte med makten over voldsmonopolet.
Daniel Nilsen mener fredelig aktivitet av og til må forbys og sier: ”Noen fredlige handlinger kan nemlig være en risiko for andre mennesker.” Dersom en handling utgjør en urimelig stor risiko for andre mennesker er den per definisjon ikke fredelig.
Hva er så urimelig risiko? Dette er en av mange faktorer som bestemmes demokratisk. Flertallet bestemmer en deklaratorisk lov over hva slags type risiko som er akseptabel uten å måtte sette opp godt synlig skilt eller kreve eksplisitt kontraktsinngåelse. Å kjøre som en villmann i gatene er en svært risikofull aktivitet, og vil dermed normalt være forbudt, men ved billøp kan man oppheve dette forbudet gjennom eksplisitt avtale og avsperring av området.
Atomvåpen vil ikke kunne eies av noen noe sted i et land ettersom våpnene er så kraftige at de kan ramme langt ut over ens egen eiendom. Det finnes altså ingen måte å eie atomvåpen på uten å utsette andre for urimelig risiko og dette vil derfor alltid være forbudt.
Jeg avslutter med Daniel Nilsens egne ord: ” L-f entusiastenes gjentatte argument om at vold mot fredlige mennesker er umoralsk er altså ikke gyldig.” Daniel Nilsen mener altså at fred i mange tilfeller er umoralsk og at vold mot ikke-voldelige mennesker ikke bare er akseptabelt men moralsk høyverdig. Vel, folkens dere får gjøre dere opp deres egen mening. Mitt navn på slike mennesker er demokratisk fascister, korporatister som tror de eier hele landet. Dere får selv avgjøre om dette er en berettiget betegnelse.
Oppdatering: jeg registrerer at nett-fenomenet Chris Joy har kommet meg til "unnsetning" på bloggen min. Det er en hjelp jeg klarer meg veldig fint uten. Chris Joy er libertarianer, ikke liberalist. Det betyr at han har mange politiske standpunkt til felles med meg, men at hans filosofi er grunnleggende forskjellig. Chris Joy omtaler konsekvent sosialdemokrater som psykopater. De fleste forstår at det å diagnostisere det store flertallet av befolkningen som psykopater ikke er seriøst. Selv har jeg påpekt flere ganger at sosiopati er et ytterpunkt innenfor normal psyke, og kun en ørliten del av befolkningen faller innenfor denne kategorien (1% ?).
Derimot har jeg omtalt flertallet som kynikere, og det er noe ganske annet. Kynikere har ofte normale liv og har en stabil psyke, men kan gjerne på enkelte områder finne på å si "jeg har ikke så stor tiltro til menneskeheten," "folk selger gjerne bestemora si for å tjene penger" osv. Dette er kynisme, og er enkelt å identifisere blant en stor andel av befolkningen.
Selv om jeg av og til nevner sosiopati som et ytterpunkt for kynisme er det viktig å forstå at det er stor forskjell på en normal person med visse kyniske tilbøyeligheter og en psykopat som er blitt konsumert av sin kynisme.
Chris Joy omtaler meg som "sosialdemokrat" fordi jeg er tilhenger av statlig bruk av tredjepartsskade. Sannheten er at Chris Joy fullt ut aksepterer sosialdemokratenes begrepsapparat, men velger å avvise det og bli dens anti-tese. Men Chris Joy er ikke konsekvent. Hvis man skal ta avstand fra ALL form for statlig tredjepartsskade har man intet annet valg enn å legge ned staten. Man er da anarkist. Tredjepartsskaden forsvinner selvfølgelig ikke, den utføres nå bare ikke av staten.
Jeg avslutter med et banalt eksempel på tredjepartsskade som viser hvor essensielt dette er for statlig drift: varetektsfengsling. Varetektsfengsling krever minimum "skjellig grunn til mistanke" (minst 50% sannsynlighet for skyld) og fare for rømning eller bevisforspillelse. Loven har dermed innebygd et slingringsmonn hvor inntil 50% av de fengslede faktisk er uskyldige. Dette er legitim tredjepartsskade for alternativet er nemlig å gjøre etterforskning så vanskelig at det i praksis er umulig.
Andre eksempler på statlig tredjepartsskade: ransakelsesordre, obligatoriske vitneforklaringer, tap av tid og ressurser i rettsaker.
Eksempler på PRIVAT tredjepartsskade som følge av at staten ikke gjør en perfekt jobb i å beskytte folk mot kriminalitet: lås på dørene, alarmsystemer, ikke gå ute alene om kvelden, tap av tid og ressurser i formulering og inngåelse av kontrakter.
LOGG INN
