Atlas Shrugged
Jeg leser for tiden Atlas Shrugged, Ayn Rands monumentale filosofi-roman fra 1957, for andre gang. Det begynner i bli mange år siden sist og jeg var nysgjerrig på hvordan den fortoner seg nå som jeg kjenner hennes filosofi ut og inn.
Boka er lang, hele 1200 sider, men den er godt skrevet, og det er gledelig å se at den fremdeles har evnen til å engasjere, selv under andre lesning. Og ikke minst, her får man til tider se en av historiens fremste filosofer i aksjon på sitt aller beste.
Det som jeg dog husker godt i fra første lesning var at de onde skurkene i boka fremstod som noe stereotypiske. Det føltes nokså urealistisk at folk kunne være SÅ onde, husker jeg at jeg tenkte. Det rare er at denne gangen gisper jeg til tider over å gjenkjenne mange av disse karakterene fra virkeligheten, især i fra min egen blogg.
Det som i boka ved første øyekast fremstår som uvanlig onde mennesker har sine dobbeltgjengere her på bloggen i personer som Thalandor, Apa, "Anonym", Daniel Nilsen, Huskus og andre personligheter.
Min utfordring til folk som leser bloggen min, og især disse dobbeltgjengerne, er å tørre å lese Atlas Shrugged. For rettskafne mennesker vil det utvilsomt være en positiv opplevelse, mens for de umoralske vil det være som et ubehagelig speil, en dramatisering av deres egen ondskap satt fullt ut i system.
Ayn Rand nøyer seg nemlig ikke med å la de onde være lenestolsdiktatorer som sutrer på en blogg. Hun lar dem finne veien til maktposisjoner i et demokrati og viser den mørke veien nedover mot fascismen, med alle de konsekvenser DET har.
LOGG INN
