Vold er normalt noe som er enkelt å identifisere: mord, voldtekt, overfall, fengsel, tyveri, svindel, trusler. Men hva med begrepet strukturell vold, gir dette mening? Så vidt jeg vet var det fredsforsker Johan Galtung som skapte begrepet strukturell vold på 1970-tallet, og han definerte dette som den systematiske måten et bestemt samfunnssystem eller sosial institusjon gradvis, utilsiktet og indirekte dreper mennesker ved å forhindre dem i å dekke sine mest grunnleggende behov, det vil si gjennom sult, nød osv.
Marxister omfavner dette begrepet og hevder at kapitalisters merverdi er en form for strukturell vold. Kapitalismen som system forhindrer arbeideren å få den fulle verdi av sitt arbeid, i følge Marx, og dette er en form for institusjonalisert tyveri.
La meg begynne med en viktig del av strukturell vold, nemlig at den i følge Galtung ofte er utilsiktet. Jeg definerer vold som ”en bevisst krenkelse av et individs liv.” Det er altså ikke noe som heter utilsiktet vold. Hvis en handling er utilsiktet er den per definisjon ikke vold, men en ulykke. Det korrekte navnet på ”utilsiktet vold” er krenkelse. Dette endrer dog ikke på så mye, annet enn at ”strukturell vold” i mange tilfeller må erstattes med begrepet ”strukturell krenkelse.” Dersom disse krenkelsene er reelle er de likevel fravær av fred og rettferdighet og ofrene har krav på erstatning og oppreisning.
Men er sult og nød en form for vold/krenkelser? Svaret er at det kommer an på. Dersom en person frivillig går ut i ødemarka, går seg vill og ender opp med å sulte i hjel, da er dette soleklart ingen krenkelse. Ingen krenker han, ingen utøver vold mot han.
Men bevisst å sperre noen inne i et rom og ikke gi dem mat til de sulter i hjel er helt åpenbart vold. Hvis noen blir innesperret ved et uhell for eksempel i en heis og sulter i hjel er dette ikke vold, men er en krenkelse dersom uhellet skyldtes heiseierens uaktsomhet.
Sult kan altså være en krenkelse og endog vold i enkelte tilfeller, men hva så med strukturell vold eller krenkelser? Kan sult være et produkt av tilsiktede eller utilsiktede sosiale institusjoner? Svaret er igjen ja, og det mest åpenbare eksempelet på dette er Stalins bevisste drap av 5 millioner ukrainere gjennom hungersnød i perioden 1932-1934. I følge professor R. J. Rummel
myrdet Sovjetunionen som institusjon totalt ca 62 millioner mennesker. En del av disse ble drept med ”ordinær” vold, altså med kuler og lignende, men langt de fleste faller inn under definisjonen av strukturell vold, altså død gjennom bevisst arrangert sult, nød, frost og utmattelse (ofte i konsentrasjonsleirer i Sibir).
Her snakker vi altså ikke om strukturelle krenkelser, men om strukturell vold, altså bevisste institusjonelle handlinger som de ansvarlige visste eller burde ha visst medførte død og elendighet.
( R. J. Rummel har en fin måte å illustrere hvor lite interesse dagens intellektuelle viser for disse overgrepene ved å beregne den årlige risikoen for å dø i Sovjetunionen (1 av 222) sammenlignet med risikoen for å dø av røyking (1 av 278). På norske røykpakker står det med store bokstaver ”RØYKING DREPER.” Burde det ikke da stått et tilsvarende varsel på all marxistisk litteratur ”MARXISME DREPER”? )
Disse er åpenbare eksempler på strukturell vold, men det var ikke helt dette Johan Galtung hadde i tankene med sitt begrep. Han tenkte primært på de sultende barn i Afrika, de som dør av fattigdom verden over. Er DETTE strukturell vold, eventuelt strukturelle krenkelser? Svaret er forbausende nok ja, men igjen ikke helt slik Galtung tenker seg. Vi vet nemlig med stor sikkerhet at det er en svært sterk korrelasjon mellom rikdom i et land og grad av liberalisme. Jo friere et land er, jo rikere er det og jo mindre sult, nød og elendighet er det i landet.
Vi kan bare peke på Sør-Korea versus Nord-Korea for å få et grelt eksempel på hva en sosial institusjon kan skape av strukturell vold. Nord-Korea har nøyaktig like smarte mennesker med samme språk og kultur som Sør-Korea, men der sulter de og lider nød samtidig som Sør-Koreanerne lever i velstand. Forskjellen mellom Sør- og Nord-Korea er strukturell vold.
Zimbabwe gir også et tilsvarende grelt eksempel. Mugabes kriminelle landreformer og hyperinflasjon har sendt det som var et av Afrikas rikeste land ned i en spiral av sult og fattigdom. Det er matmangel i det landet som før ble kalt Afrikas matfat, alt takket være en bestemt type politikk.
Dette er strukturell vold og krenkelser. Det var neppe Mugabes intensjon at folk i landet skulle bli fattige og sulte, men det finnes ingen unnskyldning for han for han BURDE ha visst det. Marxismens dødelighet er veldokumentert.
Johan Galtung svelger de marxistiske løgnene rått og tror at folk sulter i hjel i Afrika fordi de mangler ressurser! Faktum er at Afrika er det kontinentet i verden som er rikest på naturressurser. Grunnen til at Afrika er fattig er utelukkende systematisk korrupsjon, vanstyre, mislykket uhjelp, krig, despotisme og marxisme, og i sum er DETTE den strukturelle volden som Afrika er blitt utsatt for.
Den lille karibiske øystaten Barbados viser hvor rike afrikanske land KUNNE vært dersom de hadde hatt en fredelig kapitalistisk rettsstat. Forskjellen mellom Barbados og afrikanske land er altså et konservativt estimat på strukturell vold, primært som følge av despotisme og anti-kapitalisme.
Generelt viser figuren nedenfor
sammenhengen mellom økonomisk frihet og velstand. Men samtidig viser den også sammenhengen mellom anti-kapitalisme og objektivt målbar strukturell vold. Forskjellen i rikdom mellom de frieste og de minst frie landene er det som Johan Galtung definerer som strukturell vold, inkludert absolutt fattigdom, sult, nød og død.
Sammenhengen mellom økonomisk velstand og frihet
Konklusjonen er at en hver som motarbeider globalisering, kapitalisme, individualisme, økonomisk frihet og en objektiv rettsstat bidrar til strukturelt massemord over hele verden. Kanskje overraskende nok for mange er strukturell vold et høyst reelt begrep, helt i samsvar med min objektive definisjon på vold, og det er tilhengerne av voldsideologiene (fascistene) som er de skyldige i disse enorme overgrepene.
Mange kan nok bedyre at de ikke ønsker å myrde fattige mennesker med vilje, og at det derfor er snakk om strukturelle krenkelser og ikke strukturell vold, men dette er en hul unnskyldning. I dag er kapitalismens livreddende kvaliteter så veldokumentert og så lite uomstridt blant fagfolk at det ikke finnes noen rom for unnskyldninger ved å si at man ikke visste. Hvis man i dag ikke vet at anti-kapitalisme dreper og skaper fattigdom skyldes det utelukkende selvvalgt uvitenhet. Det finnes ingen unnskyldning for ikke å plukke opp en lærebok i kapitalisme og utdanne seg selv. På samme måte kan ikke røykere hevde uvitenhet om at røyking er helseskadelig.
Stalin visste hva han gjorde da han dømte 5 millioner ukrainere til sultedøden i begynnelsen av 30-tallet. Og i dag BURDE alle mennesker vite at de går i Stalins fotspor og årlig bidrar til å dømme millioner av mennesker til døden når de motarbeider kapitalismen. Ærlige mennesker som ikke ønsker å være strukturelle massemordere burde snarest skaffe seg reell kunnskap om økonomi og forkaste marxismen, fascismen og alle deres avarter, og kjempe for liberalisering i alle land.
Oppdatering: Jeg registrerer at mine blogger blir oversvømt av innlegg i fra Chris Joy om hans ultralibertarianisme. Jeg vil vennligst be Chris Joy om å lage seg sin egen blogg hvor han kan fortelle så mye han orker om sin filosofi, men jeg vil ikke at bloggen min skal bli nok et Chris Joy-diskusjonsforum.
LOGG INN
