Økonomisk vekst i velferdsstater
Selv om sammenhengen mellom velstand og kapitalisme er en av de best dokumenterte samfunnsmessige faktaene finnes det fremdeles ”flat jord”-ideologer som nekter for dette uomtvistelige faktum. Det finnes et hav av dokumentasjon på dette for den som ikke bevisst lukker øynene og den som ikke aktivt tvinger hjernen sin til å ikke lære.
Selv om dokumentasjonen på ingen måte begrenser seg til en korrelasjon mellom velstand og økonomisk frihet er dette kanskje den enkleste og mest i øyenfallende måtene å visualisere hvor klar og entydig sammenhengen er. I denne bloggposten skal jeg ta for meg en av de vanligste bortforklaringene som brukes av onde mennesker, nemlig at særlig de nordiske velferdsstatene er blant de rikeste i verden og har forholdsvis høy økonomisk vekst.
Ja der fikk de virkelig vist oss liberalister at marxisme og sosialisme ikke dreper likevel! Eller? Mystisk nok scorer alle de nordiske velferdsstatene svært høyt på World Index of Economic Freedom. Især Danmark og Island er meget høyt oppe på listen, til tross for at Danmark har en av verdens største offentlige sektorer.
Hvordan er dette mulig? Hvordan kan Danmark BÅDE være en av verdens frieste land økonomisk OG ha en av verdens største velferdsstater? Svaret er at disse to ikke nødvendigvis har så mye med hverandre å gjøre. (I indeksen har statens størrelse 10% å si på indeksverdien.)
Økonomisk frihet måler NÆRINGS-frihet i et land, altså hvor store hindringer det er for å drive forretningsvirksomhet. Fra en investors eller arbeidsgivers synspunkt er det revnende likegyldig om de ansatte er tvunget til å betale store deler av lønna deres til staten for å motta offentlig velferd. Det som opptar næringsdrivende er 1) hvor sikker deres eiendom og kontrakter er , 2) hvor korrupt staten er, 3) hvor stabilt, forutsigelig, trygt og fredelig landet er, 4) hvor stor formue- og kapitalbeskatningen er, 5) hvor lett det er å ansette og sparke folk, 6) hvor mye næringsreguleringer det er og 7) eventuelt hvor god infrastrukturen er.
Det er fullt mulig å få oppfylt alle disse kriteriene for bedrifter SAMTIDIG som det er elendige skoler, dårlige veier, bilkøer, barnehagekøer, helsekøer, stor arbeidsledighet, eldreomsorgskøer, offentlig pensjonssvindel (eldrebølgen), dårlig vann og renovasjon og generelt stor misnøye i befolkningen med offentlige velferdstilbud.
Alle disse nevnte problemene rammer vanlige folk, men de trenger ikke å ramme bedrifter, i hvert fall ikke i like stor grad og like umiddelbart. Sosialdemokrater kan derfor skryte av forholdsvis høy økonomisk frihet og velstand samtidig som hele befolkningen lurer på hvorfor det er skittent i gatene, hvorfor det er mangel på kvalifisert arbeidskraft, og hvorfor offentlige velferdstjenester er veldig mye dårligere enn man forventer av et rikt land.
LOGG INN
