Troll på høylys dag
I mytologien er det en nær assosiasjon mellom lys/mørke og det gode/onde. Svært mange religioner og ideologier bruker disse symbolene. Det første Gud sa var ”det bli lys!” og han så at lyset var godt og skilte det fra mørket. Jesus er verdens lys, Lucifer er lysbringeren, Prometheus ga ilden til menneskene, opplysningsfilosofien lyser opp verden med kunnskap osv.
Lys er også sterkt assosiert med kunnskap og sannhet. Lucifer lokket Eva til å spise av kunnskapens tre, opplysning betyr både å bringe lys til verden og å informere.
På tilsvarende vis lever onde skapninger slik som vampyrer og troll om natten eller i mørke huler. Felles for dem er at de ikke tåler dagslys. For meg er dette kanskje en av de kanskje mest innsiktsfulle visdommene i folkemytologien: onde løgner tåler ikke dagens lys. Da sprekker de som troll på høylys dag.
Innsikten i denne myten er at det onde ikke har noen kraft i seg selv. Ondskap kan bare trives der hvor det ikke finnes noe kritisk, objektivt og ærlig søkelys. Ondskap må altså skjule seg selv, og her kommer den herlige myten om ”ulv i fåreklær” fra. For å kunne vandre fritt bland gode mennesker må ondskap og løgner forkle seg som det gode og sannheter. Derfor finnes det ikke en eneste ideologisk leder i verden som har presentert seg som annet enn god. Dette inkluderer moderne eksempler som Adolf Hitler, Josef Stalin, Mao Zedung, Robert Mugabe, Mahmoud Ahmedinejad og Fidel Castro.
Det var kun ved å presentere seg selv som bærere av moral og sannhet at disse menneskene kunne gjennomføre det de gjorde av grusomheter. Det blir svært farlig når smarte ulver kler seg i fåreklær og presenterer seg som gode bjellesauer. Da dilter de andre sauene etter, uvitende om at de omfavner ondskap.
Det er ikke lett å skjule løgner. Hvordan gjør man det? La oss se på noen teknikker. ”Alt er subjektivt, alt er relativt, ingenting er absolutt.” Hvis alt er subjektivt betyr det at det ikke finnes godhet eller ondskap heller. Hvem tjener på det? De onde. Å overbevise verden om at det ikke finnes objektive sannheter er altså en måte for onde mennesker å vandre åpenlyst blant gode mennesker uten å bli avslørt.
Og hvis alt er subjektivt betyr det at sannhet bare kan tilnærmes INTERSUBJEKTIVT. Det betyr at flertallet alltid har rett. Kontrollerer man flertallet, kontrollerer man dermed også sannheten. Hvem tjener på det? Jo, onde mennesker. Har man først fått kontroll på flertallet, ordbøkene og den oppleste og vedtatte sannheten kan man bruke subjektivitet som våpen til å avvæpne den objektive. ”99,99% er uenig med deg! DERFOR tar du feil!” (fordi flertallet alltid har rett) ”Det bryter jo med FNs menneskerettigheter! DERFOR tar du feil!” (fordi flertallet som har vedtatt disse rettighetene alltid har rett! ”Du er jo liberalist/kapitalist! Kjøpt og betalt av industrien! DERFOR tar du feil!” (subjektivister bryr seg ikke om slike ting som at de bruker personangrep og hersketeknikker.)
Onde mennesker forsøker å plassere seg selv i samme kategori som gode mennesker: ”men DU og vil bruke vold!” eller ”DU og er fascist!” eller ”DU og er subjektiv!” Og hvis vi alle er like gode/like onde, ja da kan vel ingen plassere seg på den objektive høye hest? Teknikken de bruker her er å ignorere elefanten i rommet – essensen – og fokusere på detaljene som ofte kan være like. Ved å ignorere essensielle forskjeller grøter de sammen virkeligheten til en tåkeheim. Og hvem kan gjemme seg i en grauttjukk tåke? Onde troll.
Og en meget viktig teknikk er svevende abstraksjoner – å benytte seg av ord og uttrykk som egentlig ikke har noen skikkelig definisjon eller forankring i virkeligheten. Ved å bruke ulne og tåkete begreper bidrar de til å ytterligere tåkelegge sine egentlige standpunkter. Hvem gagner dette? De onde.
Heldigvis kan vi ta lærdom fra folkeeventyrene. Løgner tåler ikke dagens lys. Den beste måten å avkle ondskap på er å skinne et soleklart lys på den. I dette tilfellet betyr det å rydde opp i begrepsapparatet og identifisere de onde menneskenes EGENTLIGE meninger og kalle dem ved sine rette navn.
Derfor har jeg gitt en krystallklar definisjon av VOLD som er umulig å avvise rasjonelt. Definisjonen av vold er ”bevisst krenkelse av et individs liv” og ”liv” defineres som et individs kropp, hans tid og produktene av hans arbeid (eiendom). Hensikten med å rydde opp i dette begrepet er å separere det tåkete begrepet tvang. På norsk brukes ordet tvang både om naturtvang (nødvendigheter) og mennesketvang (vold). Folk MÅ betale skatt, og folk MÅ gå på do. Begrepet vold rydder opp i dette. Folk tvinges med vold til å betale skatt, men magen din truer deg ikke med vold til å gå på do.
Dermed blir det klart at essensen av liberalisme er FRED. Konservative, sosialdemokrater og sosialister er altså mennesker som ønsker å bruke vold mot fredelige mennesker fordi de mener vold er løsningen på alle problemer.
Sosialister snakker om begrepet ”relativ velstand” men dette er bare et tåkete intellektualisert uttrykk for MISUNNELSE. Bedre å si at enkelte mennesker blir misunnelige av å se andre mennesker lykkes.
På tilsvarende vis snakker sosialister om ”forskjeller” og om ”rettferdig fordeling.” Men det korrekte ordet å bruke er ikke forskjeller men AVVIK. Ordet ”urettferdighet” er sosialistenes intellektualiserte ord for HAT. De hater avvik.
Men det går ikke an å hate avvik uten å hate de som forårsaker avvik, nemlig avvikerne. Det er forskjeller i medfødte, tillærte evner og tilegnete ressurser som skaper forskjeller i samfunnet. Derfor er sosialister sosiale AVVIKERHATERE. De hater sosiale avvikere, og synes at deres eksistens er urettferdig.
Den objektive definisjonen av ”rettighet” er ”det man kan bruke vold til å forsvare.” Sosialister er også sterk motstand av frivillige løsninger og mener at ”rettferdig fordeling” skal være en rettighet. Oversatt til enkel norsk som alle forstår betyr det at misunnelse rettferdiggjør vold mot sosiale avvikere. Det betyr å tvinge de ressurssterke til å slave for samfunnet, og å tvinge de ressurssvake til å føre et normalt, ikke-avvikende liv.
Veldedighet og medmenneskelighet er ikke en akseptabel måte å løse problemer i samfunnet på fordi dette ikke involverer vold. Sosialister er voldsromantikere, de mener at vold er den eneste moralske løsningen på viktige problemer.
Videre har jeg analysert begrepet fascisme. Fascisme er en kollektivistisk ideologi kombinert med voldsmonopol. Fascismens far sosialisten Mussolini mente at fascismen var umulig å gjennomføre i praksis i et demokrati. Men sosialdemokratene har i etterkrigstiden demonstrert for hele verden at de har klart å gjennomføre hele den økonomiske politikken til Mussolini og Hitler innenfor rammene av demokratiet. Dette rettferdiggjør begrepet DEMOKRATISK FASCISME. Essensen av fascismen er å bruke vold mot fredelige mennesker til å gjennomføre en kollektiv ideologi. Slagordet for fascismen er ”alle skal med, ingen slipper unna.”
Dermed blir det klart at dagens sosialdemokrater er de sanne arvtagerne etter Mussolini og Hitler. De er demokratiske fascister. Dersom NSDAP hadde stilt til valg i dag ville det plassert seg litt til venstre for Arbeiderpartiet.
Onde mennesker har forsøkt å tåkelegge disse åpenbare sammenhengene ved å hevde at vold er et subjektivt begrep. Især har Johan Galtungs begrep ”strukturell vold” blitt trukket frem for å vise at naturtvang også kan være vold. Men jeg har analysert begrepet strukturell vold og vist at det – utrolig nok – er i samsvar med mitt eget voldsbegrep. Strukturell vold er reelt og direkte målbart. Alle som motarbeider laissez-faire liberalisme (frihandel, globalisering, næringsfrihet, lave skatter, innvandring) går i Stalins fotspor og bidrar til strukturell vold, og i verste fall til massedød. Dagens demokratiske fascister støtter strukturelt massemord.
Jeg bruker såpass sterke uttrykk som massemord fordi det ikke finnes noen unnskyldning for de intellektuelle. Sauene kan til en viss grad skjule seg bak uvitenhet, men ikke de aller smarteste og mest kunnskapsrike på venstresiden. Disse vet eller burde vite at deres ideologi fører til fattigdom og død
Konklusjon
La oss oppsummere. Når vi setter et kritisk, objektivt søkelys på dagens politiske troll finner vi at sosialister, sosialdemokrater og til en viss grad også konservative er demokratiske fascister. De er tilhengere av vold mot fredelige mennesker fordi de mener at frihet er umoralsk. Sosialister er avvikerhatere som mener at misunnelse rettferdiggjør vold mot fredelige sosiale avvikere. Sosialister mener at veldedighet er umoralsk fordi dette ikke involverer voldelige overgrep. De er voldsromantikere og mener at vold er den eneste moralske løsningen på alle viktige problemer.
De mener at individet helt eller delvis er underlagt fellesskapet. Deres motstand mot individuell fredelig frihet bidrar til en målbar reduksjon i velstand og økonomisk vekst over hele verden, i verste fall sult, nød og død. De demokratiske fascistene støtter altså strukturell vold og i verste fall strukturelt massemord av fredelige mennesker.
Synes du dette høres helt forferdelig ut? Vel, det er en grunn til at troll sprekker i sollyset. Avkledd av det kritiske søkelyset kan nemlig alle og en hver se hvilken forferdelig skapning trollet egentlig er. Sollyset viser trollets sanne vesen. *poff*
LOGG INN
