Dagbladet har
en interessant artikkel som er relevant i forhold til en problemstilling som er meget aktuell i forhold på bloggen min. Flere av damene i "Ungkaren" forteller om ubehagelige situasjoner med fremmede som tar kontakt og kommer med slibrige kommentarer. En av damene har endog opplevd at en person har ringt henne dag og natt i to uker, og lagt på røret når hun tar telefonen. Resultatet er at hun var nødt til å skaffe seg et hemmelig nummer.
I følge Chris Joy er dette helt akseptabel atferd. Hun har inngått en frivillig avtale med hele verden hvor telefonnummeret hennes står åpent i telefonkatalogen og derfor kan hvem som helst ringe til henne så mange ganger de vil, så ofte de vil og så lenge de vil. Hun har selvfølgelig rett til å legge på røret, i følge Chris Joy, men ut over dette er det hennes egen feil om hun synes det er ubehagelig å bli trakassert av creepy menn dag og natt. Hun har selv invitert til bråk ved å stå offentlig i telefonkatalogen.
Denne type problemstillinger var innovative for 400 år siden, men siden den gangen har man faktisk gjort en del arbeid innen jus, nettopp for å fjerne slike åpenbart helsprø tolkninger av avtaler. For at folk skal slippe å skrive en lang avhandling med konkrete ting som de eksakt mener med en frivillig avtaler har man i rettsstaten utviklet to prinsipper for å gjøre loven mer praktisk:
1)
deklaratorisk lov, det vil si fravikelige standardkontrakter som automatisk gjelder dersom ingenting annet er sagt eller skrevet. Et eksempel på en slik standardkontrakt er at kvinner skal kunne gå på gata i korte skjørt uten at dette tolkes som en åpen invitasjon til sex.
2) For mange hundre år siden lærte man seg at man ikke kan ha konkrete lover for alt mulig. Man kan ikke i en kontrakt ramse opp alle tingene som en mener eller ikke mener, for da blir hver eneste kontrakt en lang avhandling og man får millioner av smålover for alle mulige slags særtilfeller. Der hvor det ikke eksisterer deklaratoriske lover legger man derfor i dag
rimelighetsprinsippet til grunn for tolkning av frivillige kontrakter. Det betyr at en uspesifisert del av en kontrakt aldri kan tolkes på en urimelig måte for en av de frivillige partene. Hva vil "urimelig" si? Jo, når en tolkning av en kontrakt åpenbart strider mot det en av partene ville frivillig akseptert dersom det var blitt uttrykt eksplisitt er tolkningen urimelig.
La oss teste dette. Er det en rimelig tolkning at en dame som går på en offentlig gate inviterer til sex til hvem som måtte ønske det? Nei, åpenbart er ikke dette damas intensjon. Dette er derfor URIMELIG.
Er det en rimelig tolkning at en dame som legger ut telefonnummeret sitt offentlig tilgjengelig i telefonkatalogen inviterer creepy fremmede menn til å telefontrakassere henne dag og natt i ukevis? Nei, åpenbart er ikke dette noe dama ville ha gått med på frivillig dersom dette stod som et eksplisitt punkt i en frivillig avtale. Dette er derfor URIMELIG.
Er det en rimelig tolkning at en mann som har en offentlig tilgjengelig blogg inviterer creepy fremmede menn til å drive kronisk trakassering i kommentarfeltet? Nei, åpenbart ikke. Dette er derfor en URIMELIG tolkning av avtalen.
Rimelighetsprinsippet er et viktig redskap for å gjøre loven praktisk, kraftig og rettferdig. Den sparer folk for masse arbeid med å inngå pinlig nøyaktige avtaler og den beskytter folk mot overgripere som ønsker å utnytte gråsonene i avtalene til å forgripe seg på andre mennesker.
Det forteller temmelig mye om Chris Joy at han enten ikke har hørt om rimelighetsprinsippet eller velger å ignorere det som irrelevant. Dette er forøvrig et glimrende eksempel på hvor langt det er mulig å komme på ville veier med å ta et fornuftig utgangspunkt (liberalisme) og pervertere det ved å ignorere virkeligheten.
LOGG INN
